Møtet i Håndverkersalen ble en lærerik dag som viste at fagutdanningen trenger all den hjelp den kan få – og at særlig politiske interessegrupper må samarbeide mer.
Les også: – 0 søkere til byggfag i 2019
Barnehage og grunnskole
Styreleder i OHIF Anders Larmerud innledet ved å vise til at mange av utfordringene i dag er som de var på 1970-tallet. Til alle tider har lærebedriftene fått inn ungdom helt uten basiskunnskaper eller erfaring med verktøy.
Men i dag har barnehagene nye muligheter til å åpne barns sinn for håndverk og skaperglede, mente Larmerud, som tror at rekruttering bør begynne så tidlig som mulig.
Så var det lektor og forfatter Simon Malkenes` tur.
Hans bok «Bak fasaden i Osloskolen» stiller mange spørsmål ved utviklingen av Osloskolen – som Malkenes påpekte vil bre seg utover i landet. Boka kritiserer med rette at basisfagene har fått for stor plass i undervisningen, og fortrengt praktiske- og estetiske fag.
I debatten etterpå fikk Malkenes rett i mye, men det ble også pekt på at Osloskolene måtte fokusere mer på basisfagene etter «Pisa-sjokket» i 2001. Faren er at skolene bare lærer bort fag som elevene skal testes i. Da fortrenges andre fag, sammen med mestringsfølelse hos mange unge.
Bals og Vinje
Politisk rådgiver i Arbeiderpartiet og maler Jonas Bals hadde med seg en rekke gode tiltak for å styrke fagutdanningen.
– La oss slutte å diskutere hvordan vi kan få ned frafallet. Spør heller hvordan vi kan skape en bedre utdanning og en bedre bransje, sa Bals til salen.
Den tidligere håndverkeren pekte på at fagutdanningens problem i dag er at stadig flere unge nordmenn vil være høvdinger – ikke indianer. Fagutdanningen taper både i kulturkampen og ofres når useriøse bedrifter får bedre kår med den sittende regjerings nye arbeidsmiljølov, var to av argumentene.
Jonas Bals viste også til sitt partis Yrkesfagløft der det listes opp 33 gode tiltak for fagutdanningen.
Så var det den sittende regjeringens tur.
Kristin Vinje har deltatt på Ohifs årskonferanser før, og rutinert tok hun salen gjennom tiltakene som gjøres for yrkesfagene. Høyres kanskje fremste utdanningspolitiker kjente sitt publikum og sa seg enig i noen av Bals tiltak og konklusjoner.
– Det er bra at flere partier nå går sammen for da har vi større sjanse for å lykkes. Vi har et samfunnsansvar for å løfte yrkesfagene sammen, sa Vinje som minnet salen om at også videregående utdanning sliter med høyt frafall.
– Jeg sitter som leder for Høyres utvalg «Kunnskap for alle» og jeg oppfordrer alle som har synspunkter om å kontakte meg, sa Vinje som har en egen blogg der innlegget fra konferansen ligger.
Forskeren
Førstelektor Halvor Spetalen ved HiOA har god kjennskap til fagutdanningens muligheter. Forskeren ga salen sin oppsummering av hvordan fagutdanning kan bli yrkesrelevant fra første dag på videregående skole. Ellers faller jo mange av underveis, som i dag.
Det var forfriskende: Som når vaktmesteren på en generalforsamling endelig forteller alle beboerne hvordan det egentlig står til med bygget de diskuterer.
– Fellesfagene er utfordrende for mange Vg1 elever i dag og krever at du har stayerevne, sa Spetalen. Forskeren viste at økt spesialisering må komme i fagutdanningen, samtidig som dette er utfordrende for mange skoler i det store landet vårt.
Bruk av vekslingsmodellen gir ikke nødvendigvis mindre frafall enn andre modeller, mente han og pekte på at det er knyttet mange utfordringer til bruk av denne modellen.
– Skal en yrkesfaglærer i Finnmark følge opp 15 elever i henhold til vekslingsmodellen, kan avstandene rett og slett bli for store dersom elevene selv fritt får velge hvilke yrker de er interessert i. Det går bare ikke, sa Spetalen som hadde et siste hjertesukk til politikerne:
– Regjeringen gir en milliard til faglig oppdatering for lærerne i grunnskolen, mens yrkesfaglærere bare får 8 millioner selv om halvpartene av elevene i videregående skole velger yrkesfag, avsluttet Spetalen.
Så fulgte to kortere innlegg i konferansen fra tømrermester Pål Øye og byggmester Åsmund Østvold. Øye holdt et varmt og innsiktsfullt foredrag om det å være en inkluderende lærebedrift.
Østvolds innlegg kan du lese om i egen sak.
Innkjøperen
Da de fleste politikerne hadde dratt, begynte alvoret. Oslo kommune har på tidligere årskonferanser varslet stadig strengere regler for sin praktisering av lærlingklausulen ved offentlige anbud og inngåelse av avtaler.
Ved å ta inn kravene i lærlingklausulen direkte i anbudskontraktene,vil de seriøse lærebedriftene stå sterkere, mente finansbyråd Eirik Lae Solberg (H).
– Vi er avhengig av yrkesfagene for å vokse videre i Oslo, sa han.
Selv om dette har vært varslet lenge, strammes reglene nå inn og det pågår et arbeid for å innlemme lærlingsklausulen i kommunens rammeavtaler, sa Solberg til salen.
Men dette er juridisk vanskelig, påpekte finansbyråden som er øverste sjef for alle innkjøpsansvarlige i kommunen.
Flere på årskonferansen stilte spørsmål ved gjennomføringen av dette tiltaket. De fortalte at deres medlemsbedrifter sjelden eller aldri har blitt spurt om de har lærlinger forut for anbud.
Det likte finansbyråden dårlig, som ba tilhørerne om å kontakte ham. Solberg viste til flere tiltak, som et nytt lovlighetsteam og at kommunen nå står friere til å si opp avtaler med useriøse leverandører.
Kommunen har også bedt regjeringen om at søk i skatteopplysninger og mva-registeret skal kunne gjøres i sanntid, slik at useriøse leverandører oppdages raskere.