Sosial dumping ble først et problem i byggebransjen for rundt 10 år siden, og har siden vært det i varierende grad. I senere år har dette også nådd en lang rekke andre bransjer, som skipsbygging, transport, renhold, restaurant og sist også offentlig sektor.
Truet trepartsmodell
Jan-Erik Støstad mener trepartsmodellen med arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene i organiseringen av lønnsoppgjør har sikret en god og fornuftig lønnsutvikling i Norge gjennom lang tid. Frontfagsmodellen som rettesnor for lønnsfastsettelsen i arbeidslivet som helhet, har vært til fordel for alle parter.
Særlig det at modellen ivaretar hevingen av de laveste lønningene til et nivå høyere enn markedskreftene alene skulle tilsi, har gitt økt produktivitet. Det har ikke vært lønnsomt å drive urasjonelt med våre laveste lønninger.
Under lavlønn
Så får vi altså oppleve lønninger på et helt annet og lavere nivå enn ordinær norsk lavlønn, først i byggebransjen, og gjerne til utenlandske arbeidstakere som er glade for hver krone de kan tjene. Også andre vilkår knyttet til arbeidet, som diett og innkvartering samt HMS, blir dårligere som følge av sosial dumping.
Så lenge dette bare gjelder noen få, er det bare til skade for dem det gjelder, men etter hvert som det får et visst omfang, og sprer seg til flere bransjer, legger det også et press på lønningene til dem som allerede har en normal lønn i samme bransje. Allerede ser vi at verft på Vestlandet må ha en viss andel utenlandske ansatte, til lavere lønn, for å kunne gi en pris som gjør det mulig å vinne anbud i det internasjonale markedet. Dette skjer i forståelse med de fast ansatte, som alternativt ville kunne mistet jobben.
Kan det stoppes?
Støstad presenterer den lange rekka av tiltak regjeringen har satt inn mot sosial dumping gjennom tre tiltakspakker, hvorav den siste kom i år og blant annet åpnet for kollektiv søksmålsrett ved brudd på lønnsbestemmelsene i allmenngjorte tariffavtaler. Men som han påpeker, har sosial dumping tatt stadig nye former etter hvert som regelverk er kommet på plass. Derfor må myndighetene følge nøye med på utviklingen og komme med nye tiltak for å møte framtidige forsøk på sosial dumping, mener han.
Med det arbeidsmarkedet vi ser i resten av Europa, tror ikke Støstad strømmen av utenlandske arbeidstakere til Norge vil avta med det første. Og siden sosial dumping ofte knyttes til utenlandske arbeidstakere, tror han heller ikke vi har sett slutten på dette fenomenet. Men han understreker at det tross alt gjelder et mindretall av utenlandske arbeidstakere her i landet.
Skal sosial dumping holdes i sjakk, er man avhengig av organisasjonene både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, mener Støstad. Han roser særlig LO og enkeltforbunds innsats mot sosial dumping, samtidig som han refser arbeidsgiverne for ikke å ha sett alvoret i hva sosial dumping gjør med arbeidslivet. Ikke overraskende fra en forhenværende Ap-statssekretær som nå begynner å jobbe i LO. Men uansett ståsted, gir Støstad et innsiktsfullt og tankevekkende bilde av sosial dumping og virkningen på norsk arbeidsliv.
«Sosial dumping – Trues den norske modellen?» er gitt ut på Gyldendal forlag i deres serie Arbeidsliv.
Sosial dumping må tas på største alvor, mener forfatteren Jan-Erik Støstad i sin bok om temaet. Han er redd fenomenet er kommet for å bli og at det vil anta nye former etter hvert som regelverket forsøker å begrense skadene.