Myndighetene og byggenæringen samarbeidet for noen få år siden om det som ble kalt Byggekostnadsprogrammet. Det sprang ut av kommunalministerens bekymring for at byggekostnadene løp løpsk.
Programmet fikk i gang en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter med hovedformål å bedre kvaliteten på det som bygges og øke lønnsomheten i næringen.
Mange trakk nok på skuldrene av programmet som ble nedlagt i 2008. Tusenvis av aktører i næringen og deres kunder har knapt merket noe til forbedringer som kan sies å komme av disse forsknings- og utviklingsprosjektene.
Tvert imot stiger byggekostnadene fortsatt, kanskje til og med i enda høyere takt. Alle som er i hus, må bare prise seg lykkelige så lenge de slipper å gi seg i kast med et galopperende boligmarked. Flere store aktører i boligmarkedet har påpekt at myndighetens gode hensikter er en sterk bidragsyter til denne utviklingen. OBOS og Selvaagbygg skapte bølger da de på hver sin måte for en stund siden hevdet at universell utforming, høyere kvalitet og lavere energiforbruk betyr dyrere boliger for den som skal kjøpe.
Eieren av to av landets største boligbyggere, Mesterhus og Systemhus, påpeker nå også at byggekostnadene er for høye og at de må ned. Som referert på nyhetssider i dette bladet, viser kjededirektør Arve Solheim i Mestergruppen til at bare de siste tekniske forskriftene har påført boligkjøpere nye kostnader på omtrent en kvart million kroner. Beregningen er basert på kjente og populære boligtyper i de to kjedene, bygd etter TEK 97 og TEK 10.
Ingen kan mene at det er noe galt med tiltak som må settes i verk for at nye bygg skal være tilgjengelige for folk i alle livsfaser og forårsake mindre energiforbruk. Men som Solheim poengterer, må noen bestemmende myndighet våge å regne på hva de koster, samlet sett.
I et slikt regnestykke må også byggenæringens innsats for å tilegne seg stadig nye krav og forskrifter få en prislapp. Siden den delen dreier seg om arbeidsinnsats, opplæring og kurs som de utførende selv bekoster, er den vanskeligere å beregne.
Det kan med andre ord være på tide med et nytt byggekostnadsprogram. Men denne gangen må forskning og utvikling utrede faktiske kostnader ved lov- og forskriftspålegg, og foreslå samarbeidsprosjekter som kan søke de konstruktive løsningene for å gjøre vårt bebygde miljø bedre, tryggere og mer energivennlig i framtida. Slik kunne vi oppnå de gode hensiktene på en måte som også får en positiv side for samfunnsøkonomien.
Per Bjørn Lotherington, ansvarlig redaktør
Lederartikkel fra Byggmesteren nr 4-11.