Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Høringssvar NS 8450

Norges Byggmesterforbund, Norske Murmestres Landsforening, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening og Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes Landsforbund har avgitt følgende høringsuttalelse til NS 8450 Forslag til Norsk Standard for Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider.

Det vises til høringsbrev vedlagt Forslag til Norsk Standard for Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider, datert 2010-12-22.

Undertegnede bransjeforeninger i BNL-paraplyen, Norges Byggmesterforbund, Norske Murmestres Landsforening, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening og Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes Landsforbund har i fellesskap vurdert det utsendte forslag. Våre organisasjoner representerer ca 2 300 bedrifter innen bygghåndverksfagene som i stor grad vil bli berørt av bestemmelsen i Plan- og bygningsloven gjeldende uavhengig kontroll. Vi har vurdert forslaget ut i fra to innfallsvinkler:
– Egnethet
– Hjemmelsgrunnlaget knyttet opp mot lovens krav om uavhengig kontroll.

Egnethet

Vi har vanskelig for å se at det fremlagte forslag til kontrollstandard er tilpasset de små og mellomstore foretak i næringen. Med de krav til nivåer og nødvendig avstand som det legges opp til internt i bedriftene, kan standardens forutsetninger ikke innfris. I tillegg er standardens språk, begreper og struktur lite tilgjengelig for den typiske håndverks- og entreprenørbedrift i det norske markedet.

Vi anser at den uavhengige kontroll som er angitt i Byggesaksforskriften, ikke er av større omfang enn at det rimelig raskt i veiledning til forskrift bør kunne anvises rammer for gjennomføring og definere krav til kontrollforetakene.

Foreningene kan ikke se at det i denne sammenheng er behov for en egen standard for gjennomføring av kontroll.  Det forslag til kontrollstandard som nå er ute på høring, er ikke det verktøyet næringen trenger for å oppfylle Stortingets krav til uavhengig kontroll samtidig som kontrollen må gjøres kostnadseffektivt.

Hjemmelsgrunnlaget knyttet opp mot lovens krav om uavhengig kontroll

Med henvisning til det vi oppfatter som lovgivers utvetydige krav til innføring av uavhengig kontroll, har vi funnet det nødvendig å vurdere hjemmelsgrunnlaget for den forslåtte standard om kontroll.

Vi har sammenholdt pbl. § 24-1 og 24-2 med Byggesaksforskriften (BYG) kap 14. Vi har særlig merket oss bestemmelsen i BYG § 14-2 siste ledd som synes som grunnlaget for utarbeidelsen av NS 8450.

Det innføres en rekke nye begreper som «utvidet kontroll» «kontrollklasser» og ulike begreper knyttet til kontrollen.

Forslaget til den nye standarden legger opp til et system med følgen seks kontrollformer:

(i)            Intern kontroll: (1) Egenkontroll, (2) intern, systematisk kontroll, (3) fagkontroll, (4) tverrfaglig kontroll

(ii)           Ekstern kontroll: (5) Utvidet kontroll, (6) uavhengig kontroll

Den eksterne kontrollen er forutsatt gjennomført i byggherrens regi, mens den interne kontrollen gjennomføres av det utførende/prosjekterende foretak selv. Det er den uavhengige kontrollen som beskrives i det ovenstående punkt (6) som er ment å tilfredsstille plan- og bygningslovens § 24-1 og § 24-2. Hvilke nærmere uavhengighetskrav som stilles fremgår av standardens punkt 7.3:

«Uavhengig kontroll skal utføres av personell i foretak som er organisatorisk og forretningsmessig uavhengig av foretaket eller foretakene som utførte det arbeidet som skal kontrolleres.»

Utgangspunktet er at det i pbl. § 24-1 første ledd andre punktum stilles krav om at det skal gjennomføres «uavhengig kontroll av ansvarlige kontrollforetak«. Videre følger det av pbl. § 24-2 første ledd følgende hva gjelder kontrollens gjennomføring:

«Kontroll skal gjennomføres uavhengig og helhetlig, og skal ivareta grenseflater mellom forskjellige fagområder.

Lovens ordlyd tilsier at det grunnleggende kravet er at den uavhengige kontrollen skal foretas av et organ som i alle fall til en viss grad er løsrevet fra det ansvarlige prosjekterende eller utførende foretak. Dette støttes ytterligere av § 24-2 første ledd, jf. «uavhengig».

Videre inneholder forarbeidene følgende uttalelser, jf. NOU 2005:12:

«Kravet til uavhengighet innebærer at det foretak som påtar seg ansvar som uavhengig kontrollforetak er en annen juridisk enhet enn det foretaket som har ansvar for det som skal kontrolleres. Kommunen må kunne kreve at foretaket kan dokumentere at det er en reell uavhengig kontroll som blir gjennomført.» (Våre understrekinger)

At det kontrollerende foretak skal være en annen juridisk enhet enn det foretak som utfører det arbeid som kontrolleres, følger uttrykkelig av BYG § 14-1 første ledd;

«Kontrollerende foretak skal være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeid som kontrolleres

Videre er det presisert i andre ledd at:

«Kontrollerende foretak skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke kontrollen. Dette skal bekreftes i ansvarsrettssøknaden, og gjelder både i forhold til tiltakshaver og foretak som utfører arbeid som skal kontrolleres.»

Av veiledningen til BYG fremgår det imidlertid at:

«Bestemmelsen er ment å være i overensstemmelse med norske standarders krav til uavhengig kontroll på den måten at dersom det er valgt et uavhengig kontrollforetak etter en norsk standard, vil dette kontrollforetaket også anses som uavhengig etter plan- og bygningsloven. Dersom standardens krav om ”utvidet kontroll” er oppfylt, regnes også forskriftens krav til uavhengighet som oppfylt. ”Utvidet kontroll” i standardiseringssammenheng innebærer et uavhengig organ innen en bedrift, f.eks. der et byggefirma har en egen kontrollenhet som kontrollerer de ulike byggetiltakene bedriften gjennomfører.»

Den siterte uttalelse fremstår som noe motstridende i forhold til loven og forskriftens klare krav om at det kontrollerende foretak skal være en egen juridisk enhet i forhold til det foretak som kontrolleres, og er således egnet til å skape forvirring.

Foranstående tilsikter ikke en fullstendig gjennomgang av spørsmålet om hvilke rammer pbl §§ 24-1 og 24-2 setter. Vårt poeng er at det synes nødvendig med en avklaring/presisering fra Statens Bygningstekniske etat eventuelt Kommunal og regiondepartementet mht om kravet til om «uavhengig kontroll» er oppfylt med den utvidelse som NS 8450 synes å gi ved sin «utvidet kontroll».

Med henvisning til ovenstående anbefaler de fire organisasjoner at forslag til standarden trekkes tilbake. Vi kan videre meddele at en kontrollstandard i den retning som her angis uansett ikke vil få vår tilslutning.

Med vennlig hilsen

Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes landsforbund, Per Sannes

Norske Murmestres Landsforening, Rolf Tollefsen

Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, Tor Backe

Norges Byggmesterforbund, Frank Ivar Andersen

En kommentar til “Høringssvar NS 8450

  1. Uansett hvilke regler og kontrolltiltak myndighetene prøver å iverksette, blir ikke kvaliteten bedre enn holdningene, ferdighetene og kunnskapen til de som prosjekterer og utfører byggearbeid.

    Uten at også kontrollørene utsettes for en viss stikkprøvekontroll som kan avsløre om de tar for lett på kontrolloppgaven, vil også uavheng kontroll lett gli ut. Det vil således ikke være noen enklere oppgave å skaffe kontrollører med gode holdninger, ferdigheter og kunnskaper enn å skaffe prosjekterende og utførende.

    Hvorfor ikke gjøre som elektrobransjen hvor man opererer med godkjente aktører og et offentlig tilsyn som holder et øye med aktørene?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *