Artikkelen passer også godt som svar til Kurt Oddekalvs utsagn i artikkelen
Vil ha motvekt til passivhus-utvikling.
Vårt mål er å oppklare misforståelser om passivhus og på den måten å avlive den ubegrunnede frykten for at passivhus er fuktfeller, skriver siv. ing. Magnar Berge, Høgskolen i Bergen og Asplan Viak, siv. ark. Steinar Anda, dr. Ing. Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk og Siv. ark. Stein Stoknes, Norske arkitekters landsforbund NAL Ecobox i dette innlegget som tidligere er gjengitt i Bergens Tidende.
Passivhus er en videreutvikling fra lavenergihus. Grenseverdier går ut på å ha en meget lav energibruk og ikke minst god komfort både om vinteren og om sommeren. Det er ikke satt begrensninger når det gjelder byggeskikk og arkitektonisk utforming.
Er passivhus for tette?
Krav til tetthet for hus er ikke noe nytt som kom med innføringen av passivhus. I Teknisk forskrift er det satt minstekrav til tetthet for alle bygninger som bygges.
Med tetthet menes her tetthet inn mot byggets ytterkonstruksjon (yttervegg, tak og gulv mot grunnen) og betyr ikke at en ikke kan ha ventiler eller kan åpne vinduer. Dette kan nok lett misforstås. Hensikten er å minimalisere uønskede luftlekkasjer som fører til økt varmetap, trekk og ikke minst fare for fuktskader.
Nettopp på vestlandet er det spesielt viktig å ha god tetting. Å tro at utettheter gir et positivt bidrag til et godt inneklima, er en stor misforståelse. I gamle, lite eller ikke isolerte, konstruksjoner kunne utettheter bidra til å øke luftutskiftning uten at det førte til fuktskader, da tynne konstruksjoner lett kunne tørke ut igjen.
I nye konstruksjoner med store isolasjonstykkelser vil det ha dramatiske konsekvenser å tillate utettheter, da det tar mye lengre tid før fukt tørker ut igjen, noe som øker faren for mugg- og soppskader.
Er det økt fare for fuktskader i passivhus?
Klimaskjermen (værhuden) for passivhus utføres på samme måte som for tradisjonelle bygg. Det er dermed ikke økt fare for fuktskader i passivhus.
Det er mangel på kunnskap hos prosjekterende og utførende, feil utførelse og materialbruk og utilstrekkelig kontroll i byggebransjen som er hovedårsakene til fuktskader.
Hvis det slurves med den ytre tettingen, vil slagregn kunne trenge inn i konstruksjonen, hvis en slurver med den innvendige tettingen vil varm fuktig inneluft kunne trenge inn i konstruksjonen, kjøles ned og kondensere. Konsekvensen kan være sopp og råte i konstruksjonen, noe som fører til dårlig inneklima.
Det skjerpede kravet til tetting og til kontroll og kvalitetssikring for passivhus gir dermed mindre risiko for fuktskader og sikrer godt inneklima.
Hvordan sikres luftkvaliteten i passivhus?
Kravet om tilstrekkelig luftskifte i bygg er forankret i teknisk forskrift, gjelder altså uavhengig om en bygger et passivhus eller ikke.
En måte å få frisk luft på er å åpne ventiler eller vinduer og slippe inn frisk uteluft. Om vinteren har dette imidlertid en uheldig konsekvens, nemlig at en «fyrer for kråkene». Varm inneluft går ut og kald uteluft kommer inn og må varmes opp. I tillegg føler en kald trekk.
For å unngå å «fyre for kråkene» installeres det i passivhus såkalte balanserte ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Istedenfor å sende varm brukt inneluft rett ut og slippe kald uteluft rett inn, skjer luftskifte via et aggregat som overfører varmen fra den brukte inneluften til den friske uteluften. En sparer dermed en betydelig mengde energi til oppvarming. En annen fordel er at aggregatet sørger for jevnt luftskifte i motsetning til vindus- eller ventillufting. Det balanserte ventilasjonsanlegget fører også til at damptrykket over konstruksjonene blir mindre, særlig over yttertakskonstruksjonen, og dermed reduserer risikoen for at varm fuktig luft lekker inn i konstruksjonene.
Bruken av balanserte ventilasjonsanlegg er heller ikke noe nytt. De har vært brukt i mange år og i ny teknisk forskrift er det faktisk krav om å installere disse. I passivhus er det kun et økt krav til varmegjenvinningsgraden.
I aggregatet kan det monteres luftfilter som vil filtrere ut støv og pollen, noe som anbefales av Norges astma- og allergiforbund NAAF.
Hvorfor bygge passivhus?
I tillegg til å spare store energiutgifter, vil en bidra til et redusert CO2-utslipp og dermed gi et bidrag mot den globale oppvarmingen.
I passivhus vil en også få glede av en del positive bivirkninger som i seg selv ville gi god nok grunn til å bygge passivhus. Den meget lave energibruken oppnås ved at yttervegger og vinduer har meget god isolasjonsverdi. Dette gjør overflatene på innsiden av vegg og vinduer varmere og en vil dermed redusere kuldestråling og kaldras fra vinduer betraktelig og romtemperaturen vil bli jevnere. En vil altså kunne sitte nærme vindu uten at det føles kaldt. Lufttemperaturen kan senkes med samme komfort, noe som fører til at luften oppfattes som friskere.
Tilsvarende effekt har det balanserte ventilasjonsanlegget. En slipper ikke inn kald uteluft direkte, men luften er forvarmet. En unngår dermed kald trekk.
For passivhus er det etablert rutiner for kontroll og kvalitetssikring som går langt ut over det som er vanlig i byggebransjen. En vil dermed få et bygg som er av høy kvalitet og dermed redusere faren for byggefeil og -skader.
Forfatterne:
Siv. ing. Magnar Berge, Høgskolen i Bergen og Asplan Viak, siv. ark. Steinar Anda, dr. Ing. Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk og Siv. ark. Stein Stoknes, Norske arkitekters landsforbund NAL Ecobox