Aksjonen www.forsvarafp.no mener at en som går av 62 år gammel vil få 50.000 kroner mindre i årlig pensjon livet ut med pensjonsforliket som alle partier unntatt Fremskrittspartiet har sluttet seg til. Dette rammer i hovedsak vanlige lønnsmottakere som er de som i dag går av tidlig.
Oslo Bygningsarbeiderforening og Tømrer og Byggfagforeningen i Oslo er to av flere foreninger og klubber som har sluttet seg til initiativet som kom fra klubben ved Aker Kværner i Verdal, skriver LO Aktuelt.
”Halv” lønnsutvikling
Aksjonen er også kritisk til at pensjonene bare skal reguleres som et snitt mellom pris- og lønnsutvikling. Dermed vil pensjonene over tid sakke akterut i forhold til lønnsutviklingen. Aksjonen mener at Norge slik vil spare offentlige utgifter på arbeidsfolks bekostning.
Ut på gata
Aksjonen har tillyst en politisk demonstrasjonsstreik på Youngstorget i Oslo 9. mai, der Reiulf Steen er hovedtaler. Der vil de kreve blant annet at avgang etter AFP-ordningen ikke skal gi redusert pensjon, at alderspensjonen skal være på minst samme nivå som dagens ordning og at pensjonene skal reguleres i takt med lønnsutviklingen.
Frp står fast på dagens ordning
Fremskrittspartiet har snudd ryggen til sitt eget partiprogram og går nå inn for å beholde dagens folketrygd. De lover mer i pensjon til deltidsarbeidende og lavtlønnte. Partiet vil beholde reglen om pensjonsberegning ut fra de 20 beste årene, vil ikke ha avkorting for gifte og samboende pensjonister, at pensjonsutviklingen skal følge lønnsutviklingen og gjøre det mulig å spare mer til egen pensjon med skattefradrag.
Dette vil imidlertid aldri bli gjennomført fordi Stoltenbergregjeringen har inngått forlik med de tre opposisjonspartiene, et forlik som medfører en svakere pensjonsutvikling for folk flest.
Professorstøtte
Fremskrittspartiet får støtte fra Bjørgulf Claussen, professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo.
– Det er ingenting som tilsier at det er et stort behov for å stramme til. Regjeringen spår selv at produksjonen vil fordobles de neste 40 år, da har vi opplagt råd til noen flere eldre som lever noe lengre enn i dag. Eldrebølgen vil etter min vurdering ikke være mye større enn den vi hadde på 1960-tallet, sier Clausen til Dagsavisen.
– Da folketrygden ble innført på 1960-tallet var det dessuten et stort antall husmødre som skulle forsørges. Det har aldri vært så mange forsørgere i Norge som det er i dag, påpeker den engasjerte professoren.