”Alle” snakker om hvor dårlig trekvaliteten i moderne vinduer er blitt, men kanskje retter man baker for smed ved en slik påstand.
– Overflatebehandlingen er viktigere. Hvordan treverket behandles med grunning og overflatebehandling. Også impregneringen har stor betydning, samt vinduets plassering i veggen, mener Kolbjørn Mohn Jenssen.
Kjerneved råtner også
I den nevnte undersøkelsen av råteangrepne materialer var det benyttet trevirke med ulik tetthet og både kjerneved og yteved, samt kombinasjoner av dette.
– Hvor soppveksten oppstår er mer avhengig av vinduets konstruksjon enn av typen tremateriale. Der det er vannfeller, for eksempel endeved ned mot bunnkarmen, oppstår det soppvekst som følge av vedvarende fuktighet.
Mohn Jenssen presiserer likevel at kjerneved er bedre egnet om vindusmateriale enn yteved.
– 50 års levetid for et vindu bør være vanlig. Der alt er optimalt kan et vindu stå i 100 år forutsatt jevnlig vedlikehold.
Mycoteam er ledende i Norge på sopp og råte i treverk spesielt og bygg generelt, og kan i år se tilbake på 20 års levetid her i landet. Det er samlokalisert blant annet med Sintef Byggforsk og Norsk treteknisk institutt på Blindern i Oslo. Flere av de 20 ansatte har publisert en rekke bøker og rapporter innen feltet, og er også flittig brukt som foredragsholdere.
Overflaten avgjør
”Tørt tre råtner ikke” er en påstand Mohn Jenssen slutter seg til. Derfor ønsker han en overflatebehandling som er det motsatte av hva flere vindusprodusenter anbefaler. De vil at vinduene innvendig påføres en fukttett maling, mens malingen eller beisen på vinduets utside bør være av det slaget som slipper fuktigheten ut.
– All oppfukting av et vindu skjer i praksis fra utsiden. Derfor bør det være en overflatebehandling her som stenger fuktigheten ute og således beskytter treverket mot fukt, mener Mohn Jenssen.
Råteeksperten tror valg av både overflatebehandling og impregnering er vesentlig for vinduets levetid. Det er ulike ingredienser i impregneringen som virker mot ulike typer soppvekst. Men ofte er ikke impregneringen trukket langt nok inn i treverket, men bare påført det aller ytterste sjiktet. Overflatebehandlingen er også av varierende kvalitet.
– Noen av dem er såkalt diffusjonsåpne, men får ofte mikroporer som gjerne kan slippe vannet inn. Fuktigheten blir i praksis stående under malingsfilmen, treverket blir fuktig og dermed er det fare for råteskader.
Sier ikke fra
Den diffusjonsåpne malingen er så sterk og seig at den holder seg hel over lang tid selv med ekstreme påkjenninger. Bladet Hus og Bolig kunne for et par år siden fortelle en historie om syv år gamle vinduer som var pill råtne under et lag av hel maling. Der var det umulig for beboeren å se at treverket råtnet, før vinduet bokstavelig talt falt fra hverandre.
– Tidligere så sprakk malingen opp når det var fukt i treverket, og slik signaliserte at noe var galt. Det var selvfølgelig ikke så pent å se på, men fuktigheten slapp ut og treverket tørket opp. Så kunne vinduet males på nytt og fortsatt fungere.
Å bruke ubehandlet tre der fuktigheten slipper like lett ut som den trenger inn, er heller ingen god løsning tror Mohn Jenssen, for treverket vil vri og vrenge på seg over tid, og det er lite forenlig med den presisjon som kreves for at et vindu skal fungere etter hensikten.
Forbud en bjørnetjeneste?
Strenge miljøkrav til både impregneringsstoffene og overflatebehandlingen har endret egenskapene til maling og impregnering.
– Før var det bly og zink i malingen, og da holdt vinduene mye lenger. Det har vi blant annet sett på vinduer i den gamle trebebyggelsen i Kristiansand. Der fikk nye vinduer råteskader etter fem år, mens vinduene på nabohuset fortsatt var i god stand etter hundre år.
Kolbjørn Mohn Jenssen tillater seg å sette et spørsmålstegn ved de miljøkrav som stilles i dag til fravær av alle stoffer som kan være til skade for miljøet.
– Er det mer eller mindre miljøvennlig å tillate små mengder giftige midler i malingen for å forebygge råte og soppvekst, framfor å måtte skifte vinduene med 20, 15 eller 10 års mellomrom?
Men innføringen av strenge restriksjoner på hva man kunne bruke som råteforebyggende midler i maling, beis og impregnering, økte også råteproblemene. Fra sent på nittitallet har Mycoteam likevel sett at det har vært en bedring og at fuktproblemene er blitt mindre. – Men malingsfabrikantene og vindusprodusentene burde snakke mer sammen, slik at de bedre ville forstå hverandres behov. Det er nødvendig med økt kompetanse på området vinduer og overflatebehandling. Malingen må tilpasses bruksområdet og vinduskonstruksjonen må ikke være slik at vannfeller oppstår.
Nøye montering
Når dagens vinduer er mer sårbare for vær og vind enn i tidligere tider, stilles det også strengere krav til presisjon fra håndverkeren ved innsettingen av vinduer.
– Det er viktig at det sikres tette overganger mellom vegg og vindu. Vi har sett mange eksempler på feil ved innsetting. Ofte er også vinduene plassert for langt ut i veggen. Hadde de vært trukket 5-10 centimeter lenger inn i veggen, ville værpåkjenningen blitt vesentlig mindre. Mange bygg har jo også minimalt med takutstikk, noe som påvirker vinduenes varighet, påpeker Kolbjørn Mohn Jenssen.
Artikkelen sto første gang på trykk i Byggmesteren nr 6/7 2006.