Innføringen av ID-kort i byggebransjen skulle opprinnelig trådt i kraft ved inngangen til dette året, men usikkerhet om effekten og uenighet om hvem som skulle får tilgang til hvilke offentlige registre, førte til en utsettelse. En arbeidsgruppe har siden jobbet med saken, og nå konkluderer Datatilsynet at den påtenkte bruk av et ID-kort for alle ansatte i byggebransjen, ikke vil kunne hindre sosial dumping.
Feil kontroll
Datatilsynet var i utgangspunktet skeptisk til å opprette en eller flere private databaser, men siden ID-kortene bare skulle innholde navn, bilde og fødselsdato, mente de dette var uproblematisk. Likevel motsetter tilsynet seg nå innføringen av ID-kort fordi det mener disse opplysningene om arbeidstakerne registrert i en database, ikke er til hinder for at arbeidsgiveren likevel kan tilby sine ansatte uakseptable vilkår.
Datatilsynet kan ikke se at de kontrolltiltak som arbeidsgruppen har foreslått, vil være egnet til å redusere muligheten for sosial dumping.
Kostbart
Datatilsynet mener hele tiltaket bærer preg av at ID-kort skal innføres for enhver pris. Et slikt kortsystem vil kreve store økonomiske ressurser. Skal Sentralskattekontoret for utenlandssaker kunne besvare alle henvendelser et slikt register vil medføre, må staben styrkes om saksbehandlingstiden skal holdes på et akseptabelt nivå.
Datatilsynet ønsker en vurdering av om disse ressursene kunne vært bedre utnyttet på annen måte, og peker selv på spesifikke kontroller fra Arbeidstilsynet for å avdekke om arbeidsgiver har registrert seg, inngått og etterlevd akseptable arbeidsavtaler.