Idet dette leses, er nye byggeforskrifter sannsynligvis kommet ut på høring.
Regjeringen har for lengst signalisert at forskriftene vil gi mindre energiforbruk.
Nye forskrifter var godt på vei klare for nesten et år siden da den sittende regjeringen tiltrådte. Her øynet imidlertid de rødgrønne samarbeidspartiene en sjanse til å markere seg med miljøstandpunkter. En høring ble utsatt på ubestemt tid.
Alle som vil ta et tak for miljøet, og for et lavere energiforbruk i boliger, skal æres for det. Husbankens tall tyder også på at hus som har lavere energibehov vekker interesse hos kundene, selv om slike hus til nå bare utgjør 10 prosent av prosjektene som denne banken yter lån til.
Erfaring viser at byggenæringens aktører helst leverer hus og leiligheter som bare tilfredsstiller minimumskrav.
Sannsynligvis ville næringen stått seg på å gjøre kundene oppmerksomme på om det er minimumsløsninger de blir tilbudt, og at de i tilfelle kan få bedre løsninger om de ønsker og er villige til å betale for det.
Vi må ikke slå oss til ro med billigste løsning, som eventuelt har et større oppvarmingsbehov, bare fordi det er andre som skal betale de ekstra fyringsutgiftene.
Nå kommer kanskje krav som tvinger næringen til å levere bedre kvaliteter som gir lavere energiforbruk.
Ett område hvor det er ventet innskjerping, gjelder vinduers U-verdi. Det er spekulert en god del i hvor langt kravene vil gå, og om forskriftene vil tvinge fram tre lags glass som standard.
Det kan være gode argumenter for å stille slike krav, det åpenbare går på ønsket om å redusere varmetapet.
Men det er nok også gode argumenter som taler imot dem. For det første må en veie gevinst mot innsats. Hvor mye energi og ressurser går med til å produsere glass til slike vinduer, og står denne økte energi- og ressursbruken i forhold til innsparingsmulighetene?
For det andre er det på høy tid at både forskriftsmakere og vindusprodusenter tar i betraktning hvordan disse kravene vil påvirke den som har jobben med å bygge og rehabilitere hus. Nye krav til vinduer medfører som oftest økt vekt på ferdige produkter.
Som vi omtaler mer utførlig på side 9 i dette bladet, er det de utførende som bokstavelig talt må bære resultatet av skjerpete krav. For det er neppe tyngden på ferdig produkt som vindusprodusentene tenker mest på i sin produktutvikling.
Hvordan en kan få lettere produkter med bedre isolering, er ikke åpenbart. Det sier seg likevel selv at det går en grense for hvor mye man kan tilføre av tyngende materialer i et produkt som krever menneskelig muskelkraft for å bli satt på plass. Til nå har det sett ut til at det fra planleggernes og utviklernes dataskjermer er langt igjen til før den grensen er nådd.
Per Bjørn Lotherington
Ansvarlig redaktør i Byggmesteren
Artikkelen gjengis i Byggmesteren nr 6/7 2006.