Landsforeningen imøtegår dermed Enova-direktøren som hevder det er lite effektivt å subsidiere energieffektivisering.
– En grunn er at barrieren for de fleste bygg- og boligeiere er mangel på informasjon og kunnskap, og ikke manglende lønnsomhet eller finansiell evne, skriver Øivind Leistad, direktør for samfunnsøkonomi i Enova.
Han mener den manglende kunnskapen gjør at det blir opp til tilbyderne i byggmarkedet å foreslå løsninger og at de derfor vil tilby det de tjener mest på.
Prioriterer de store aktørene
– Enova har alltid synes at småhusmarkedet og forbrukere er slitsomt, kommenterer Frank Ivar Andersen, leder i politisk avdeling i Bygghåndverk Norge.
– Det er lettere å gi støtte til store selskaper og aktører som Hydro, OSL, Thon, Statsbygg, Reitangrupper etc. Og nå også tydeligvis kommunesektoren. Hvis det skal være slik, får man i det minste slutte å kreve inn Enova-avgift fra forbrukerne.
Les også: Savner samfunnøkonomisk forståelse om energisparing i Enova
Tilskudd kan gi bedre valg
– Det viser seg at den oppussing til 10–12 milliarder kroner i året Leistad viser til, ikke nødvendigvis er optimal i forhold til målet om energieffektivisering, påpeker Andersen.
– En støtteordning ville bidra til at man kobler dette til energieffektivisering med krav om målbare resultater på energieffektivitet. For omtrent ti år siden foreslo vi et opplegg for det. Men det ble aldri fulgt opp av Enova.
Behov for Rehab-TEK
– Så er Leistad inne på at det må vurderes krav til energibruken når bygg rehabiliteres og oppgraderes, og ikke bare når det bygges nytt eller totalrehabiliteres, slik som i dag. Der er jeg helt enig. Det er det viktigste grepet og er i tråd med vårt krav til Rehab-Tek, registreringsplikt av arbeider på klimaskallet og minimum kvalifikasjonskrav for utførelse (dvs. svennebedrift med praksis Tiltaksklasse 1), konstaterer Andersen.