Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.
Nå er Norges lengste fagverksbru i tre på plass
Siste dag før påske kunne tømrerne pakke sammen etter to hektiske måneder. Den lange fagverksbrua i Dokkajuvet lå ferdig som planlagt.
– Det har gått helt knirkefritt! fastslår Steinar Moldal idet fasiten er kjent. Understøttene var fjernet og brua ble «slept fri». Det var en spent gjeng som fulgte med på «frisleppet» og lettelsen var stor etterpå: – Brua sank bare fem cm, fra 28 til 23 cm overhøyde, fastslår Moldal fornøyd.
Se
Brubyggeren: – Vi har bygd mange bruer, men dette den lengste og største vi noen gang har bygd, fastslår Steinar Moldal.
– Ja, jeg var så spent før den dagen at jeg sov urolig og stramma bolter i søvne, smiler 23 år gamle Anton Rudi. Han har ledet arbeidet som 73 år gamle Steinar Moldal har planlagt og fulgt med på fra dag til dag. Moldal har lang erfaring med tradisjonelle byggeteknikker, men har spilt på lag med de tre tømrerne og to elevene som har vært med på bygginga.
Les også: Fagverksbru i tre under bygging ved Dokka
Grublet seg fram til løsninger
– Mye er blitt til underveis, og Steinar har nok grublet mest på hvordan ulike ting skal løses. Men han har også inkludert oss i det. Han har hatt en bedre forståelse for sammenhengene, men etter hvert har vi også sett hvordan det må bli, forteller Anton Rudi.
Han kan ikke komme på at de har hatt overraskelser underveis. Det meste har gått som de har tenkt.
Strammer til: Anton Rudi strammer en av boltene mens Torstein Storaas følger med.
– Vi har ikke hatt noen referanser og ingen å spørre når vi har vært usikre på løsninger, forteller Moldal.
De har bare hatt ei bru å studere, Finnebrua som ligger i Lillehammer. Men de har hatt en modell i målestokk 1:20 som viser alle stolper og stag og hvordan de måtte stå.
– Jeg skulle gjerne hatt en tegning å se på som var målsatt. Men med modellen har vi i det minste kunnet telle oss fram til hvor mange stolper og kryss vi skulle skjære og lage innfellinger i. Vi kappa 108 stolper som vi felte sammen til kryssene, sier Rudi.
Brua har kraftige kryss av 15 x 20 cm stokker både under brudekket og på toppen av fagverket. De bidrar til sideveis avstiving.
Tungt og nøyaktig
To hele måneder med brubygging har vært preget av nøyaktig måltaking, skjæring og tilpasning, men også av en del tunge løft, og etter hvert stramming av bolter til stagene.
– Ei byggekran kunne vært til god hjelp, men var ikke mulig å få på plass. Vi har derfor brukt noen triks, sklidd noen av de tunge stolpene på snø og brukt vektprinsippet til å vippe bjelker og stolper til plassen sin, forklarer Moldal.
Rådslagning før dekket skal legges med f.v. Steinar Moldal, Bart Gevers, Katrine Jensen, Anton Rudi og Torstein Storaas som er i gang med å skru i forgrunnen.
Gode og dedikerte
Hele brua er bygd av Moldal med de tre tømrerne i Dovre Handverksenter. I noen av ukene har også to utplasseringselever fra Hjerleid videregående skule vært med.
– Vi skulle vært flere med på bygginga, og meninga var å ha med noen som ville lære å bygge på denne måten, men koronaen satte en stopper for det. Vi kunne ikke risikere smitte og karantene med så knappe frister. Siden det var første gang vi bygger noe så stort, var det heller ikke lett å holde flere i arbeid. Vi er avhengig av at tømrerne ser hva som må gjøres, mener Moldal.
Han roser tømrerne: – De er framoverlente og dedikerte til oppgaven, vi kunne ikke finni bedre arbeidsfolk. De ser ikke på klokka, men vil gjøre seg ferdig med dagens arbeidsmål før de tar kvelden, sier Moldal fornøyd.
Da vi spør hvilke erfaringer han og de ansatte kan ta med seg herfra, er svaret kontant:
– Dette viser at hardt arbeid gir resultater!
Skrur fast: Jan Guttenberg er i gang med å feste første bordlengde i dekket.
Flere bruer venter
Etter påske skal Dovre Handverksenter tilbake til brua for å bygge taket. Det var tak på den opprinnelige brua som ble bygd på 1870-tallet og som sto helt til den ble sprengt under andre verdenskrig.
– Den kunne sikkert stått ennå, om den ikke ble sprengt, mener Anton Rudi.
Erstatningsbrua som ble bygd på 1940-tallet, hadde derimot ikke tak og sto bare i vel ti år.
Anton Rudi og Steinar Moldal eier firmaet som har mange prosjekter som venter.
– Kanskje blir det ei bru til av samme typen, undrer Rudi. Han mener det er gode grunner til å bygge bru i tre som de har gjort her. Det handler om miljø og et godt miljøvennlig materiale, og det handler om pris. Denne koster omtrent to millioner, men vi kjenner til gangbruer med kortere spenn som er både 10 og 15 ganger dyrere.
Brua knakk under lastebilen
Den forrige trebrua over Dokkajuvet ble bygd som erstatning for den som ble sprengt under andre verdenskrig. Den måtte rives midt på 1950-tallet da den ikke var trygg lenger. En lastebilsjåfør har fortalt at han var sistemann over, han kjørte med et lass med grus fra øst- til vestsida av dalen og hørte et brak da han var ute på brua. Han trudde bilen hadde slått inni noe på brua, men da han kom tilbake med tom lastebil, hadde folk stengt brua. Den hadde fått en knekk.
FAKTA: Skolmen bru
Dokkajuvet natur- og kulturområde er oppdragsgiver for bygging av den nye Skolmen bru. Prosjektet er kostnadsberegnet til vel to millioner kroner, og får støtte fra Riksantikvaren, kulturminnefondet, vertskommunen Nordre Land, banker og mange andre. Brua skal igjen binde sammen bygda som er delt av elva. Her har det ikke gått bru siden på midt på 1950-tallet.
Offisiell åpning er planlagt med en festival i begynnelsen av juni.
FAKTA: Fleire raudlista arter
Midt i mars vart Dokkajuvet verna som eitt av 15 skogområde i Vestland, Innlandet og Trøndelag. Klima- og miljøverndepartementet skriv dette om Dokkajuvet:
Naturkvalitetane i Dokkajuvet ligg i toppsjiktet nasjonalt som elve- og bekkekløftsystem og området vert vurdert som særs viktig og nasjonalt verdifullt.
Det er registrert eit høgt tal raudlista artar i denne bekkekløfta. Her hekkar fleire artar klippehekkande rovfugl og elva er ein av dei viktigaste gyteplassane for storaurestamma i Randsfjorden.