SJØSAMISK: Turistbedriften Aurora Glamping i Kokelv har flere gammer fra Sámi House. De ønsket å bevare historien til den sjøsamiske plassen. (Alle foto: Alf Ove Hansen)
Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.
Ole bygger tradisjonelle gammer
TANA: Ole Mousát har gjort samiske gammer til sitt levebrød. Han bygger store og små gammer med tradisjonelle materialer, men på moderne måte, med moduler.
De små fjellgammene kan til og med leveres ferdig innredet. De kan fraktes på lastebil, traktorhenger eller storlede på skuter direkte til byggeplassen.
– Dette er en nisje, men den gir det genuine og det ekte. Det betyr mye for turister, og det bør også bety noe for de som går på tur i vår natur, mener Mousát som driver firmaet Sámi House.
EKTE: – Jeg holder på med en nisje, men den gir det genuine og det ekte. Det betyr mye for turister, og det bør også bety noe for de som går på tur i vår natur, sier gammebygger Ole Muosát. (Foto: Alf Ove Hansen)
Krevende arbeid
– Faren min overlevde krigen i en gamme. Det var rett bak her, sier Muosát der han sitter i egenbygd gamme i Tana.
Like utenfor står det flere gammer som han selv har bygd. For historiene han vokste opp med, satte spor. Hans samiske far bygde for øvrig to kirker i Finnmark, så tømrerferdighetene fortsetter i familien.
Ole er derimot født og oppvokst i Moss, men var mye hos slekta i Tana og Karasjok på sommerferie som barn. Både han og søsknene flyttet hit for 30 år siden, da de var i 20-årene.
RUNDGAMME: På gården har Ole Muosát også satt opp en moderne rundgamme på ca 15m2. Det brukes til mest bålkos. (Foto: Alf Ove Hansen)
Ta vare på samisk kultur
– Da jeg kom hit, tegnet jeg min første gamme. Jeg syntes det er viktig å ta vare på denne delen av samisk kultur. Men den første egenproduserte gammen min sto ikke ferdig før i 2009. Den er vel mer et gammehus med sine 60m2.
Vi går bort for å se på huset, mens Ole forteller om det krevende arbeidet for å lage både små og større gammer. Denne tok ham et lite år å ferdigstille.
Turistbedriften Aurora Glamping i Kokelv har flere gammer fra Sámi House. De ønsket å bevare historien til den sjøsamiske plassen. (Foto: Alf Ove Hansen)
Tungt med torv
– Vi må ta ut torv, og det er jo et tungt arbeid. Enten vi tar det ut for hånd eller bruker maskin, så tar det tid. Etterpå må det lages mursteinbrikker, med en flat spade som er kvesset for torv. Fra gammelt av var torvbrikkene tynne. En var ekstremt nøye, slik at det skulle se pent ut utvendig. Når man torvlegger i dag, forstår ikke mange at det må være rektangulære, faste skiver. Hvis ikke, så faller de av etter hvert.
Gammehuset på 60m2 brukes mest til utleie. Det tok neesten ett år å få den ferdig. (Foto: Alf Ove Hansen)
Den første gammen hans var stor. Det er valming i hver ende og åpen himling, alle listverk er av bjørk og gammen har et ekstra torvbelegg slik at den får en luftekanal. Som ekstra god isolering, er den ene veggen kledd med villmarkspanel. Ole Muosát fikk seg også en lærdom om loddrette vegger.
– Mange som har bygd før, har hatt nesten loddrette vegger. De tok seg god tid og la torva med metertykkelse nederst. Min første har en høyde på 2,40, og så går det ut 1 til 1,20 meter. Er den mindre enn det, får du problemer med at torva ikke ligger.
(Foto: Alf Ove Hansen)
Vedlikeholdet er en av utfordringene etter at en gamme er på plass.
– Torv vil sige, uansett hvor lite eller mye fukt som kommer. Etter åtte års bruk, la jeg på litt mer torv på min første gamme, så den holder seg godt.
Einer mot råte
– Hvordan hindrer du råte på trekonstruksjoner som pakkes inn i jord?
– Bjørk råtner ikke. Bjørk er ikke et dårlig byggemateriale, så lenge du får det tett. Jeg bruker å ha byggeplast i bånn, så 10-20 centimeter med luftesjikt, fuktsperre og vindsperre. Om man bruker never i stedet for plast, bør det være dobbelt lag. For får man lekkasjer, vil råten komme fort og det vil raskere falle sammen. Man bør også bruke einerkvister. De gamle samene sier at det både trekker ut fukt og at det holder mus borte.
Gammebygger Ole Muosát. (Foto: Alf Ove Hansen)
Ole Muosát har brukt mye tid sammen med eldre byggeksperter på gammer. To samiske konsulenter har gitt ham mye hjelp. Den ene lever fremdeles. Han heter Arthur Partapuoli, og er er glad for at noen vil ta vare på den historiske byggemåten.
Flere tusen år gammel
– Hva vet vi egentlig om bealljegoahti-konstruksjonen, bortsett fra at den er en viktig samisk kulturbærer i Sápmi?
– Det sies at goahtien, eller buegammen på norsk – er mange, mange tusen år gammel, forklarer Mousát, og viser til ei bok om gammehistorien.
– Fra tidlig morgen sies det at gammene var mer nedgravd, men buegammen slik vi kjenner den i dag, sies å komme fra år 0 fram til år 1000. Så tror en at sjøsamegammenes variant var mer firkantet. Materialvalget har nok vært i endring, men bjørk, stein, torv og never var og er typisk. Sjøsamene steinsatte trolig mer, både hjørnesøyler og hele veien der bjørka kommer ned.
En gammel sag som brukes til barking, er det verktøyet som brukes mest. Det går mye fortere enn med øks, og så er den både lett, skarp og billig. (Foto: Alf Ove Hansen)
Må stå flatt
Ole har lært at gammene må bygges på et tørt sted, gjerne på en forhøyning i terrenget slik at det kan dreneres rundt når det regner eller når snøen smelter. Akkurat som når du skal telte.
– Gammen bør også stå på flate steinheller. Er den steinfundamentert og løftes opp, vil den stå tørt. Hvis ikke, råtner den sakte og sikkert. Jeg har nylig reparert en gamme for en skole i Tana. Den var fra 1960-tallet. Noe torv var borte og den har seget litt på de årene. Så det var på med ny torv og bytte ut råtne emner. Det er fint at de ser verdien i å sette i stand eldre ting.
Etterspørselen etter gammer fra Ole Mousát har kommet litt etter litt, og i prosessen har han fått bruk for både erfaringen som landbrukstekniker og maskinkjører. For når kunden for eksempel er en nasjonalpark, er det ikke bare å parkere ved veien og starte byggingen.
En gammel sag som brukes til barking, er det verktøyet som brukes mest. (Foto: Alf Ove Hansen)
Vanskelig å finne buer
– Prosessen tar fort tre, fire uker. Det skal tegnes og prosjekteres, før materialene tas ut. Buene er ekstra vanskelig å finne. Så skal alt barkes. Deretter skal alle emnene settes på, de skal merkes og så demonteres. Jeg sprayer med farger, slik at jeg lett kan sette det sammen i felt. Den jeg lagde til nasjonalparken i Stabbursdalen, var også med møbler og vindu, og heldigvis fraktet helikopter alle materialene inn. Den er uansett den artigste og mest originale, samiske byggtradisjonsjobben jeg har gjort. Jeg har fått mye skryt for den, og mange vil ha noe lignende.
Turistbedriften Aurora Glamping i Kokelv har flere gammer fra Sámi House. (Foto: Alf Ove Hansen)
Fakta: Sámi House, Tana
Entreprenør med startet av Ole Muosát i 2009. Bygger torvgammer på 4-50 m2, tradisjonelle gammer eller moderniserte med rund bjørkekonstruksjon og ferdige modulgammer.