Per grugleder seg til vernede hus

I fire år har danske Per Jensen arbeidet med Esbesenhuset i Vadsø, ett av de få husene som overlevde andre verdenskrig og som dermed er ett av de eldste husene i Finnmark.

– Vi startet med at forvalteren ville ha ordnet en lekkasje fra taket. Det er ofte slik det starter, enten bygget er fredet eller ei. Folk våkner opp når det drypper, sier tømreren Per Jensen i Rekord Bygg. Han humrer litt over kaffekoppen.

Siden starten har det vært både glede og nesten gråt. For det som skulle være relativt greit, å plukke skiferstein fra taket og så legge den på plass igjen, utviklet seg, kan en si. Per anslo at dette kunne ta 300-400 timer. Etter hvert snakker de ikke mer om det.

Alt skal dokumenteres

Egentlig er det umulig å anslå hvor lang tid det kan ta å reparere et fredet hus. Det skal jo være helt likt som før. Men overraskelser dukker alltid opp. Vi hadde ikke de største problemene med selve jobben, det var mer alt som fulgte med. Mønet viste seg å være dårlig, og vi ble enige om å fikse også det.

Den opprinnelige avtalen var å reparere skifertaket. Enkelt? Tja, ikke når nesten 400 skiferstein skal tas ned og legges tilbake på nøyaktig samme sted. Alt som er skadet og tas vekk på fredede hus, skal også grunngis skriftlig.

– Jeg brukte til sammen tre dager på å tenke ut en løsning og på å tegne takkonstruksjonen – før jeg tok en eneste spiker ut av skiferen. All skiferen ble merket, og jeg laget et stort kart over taket. Det er veldig mange skifersteiner på taket, og selv om vi bare jobbet på halve takstolen, tar det ufattelig lang tid å kartlegge. Så var det å ta dem ned én etter én. Den eneste overraskelsen da, var at det øverste taktroa var så tynn.

Imponert over håndverket

Jensen er imponert over de gamle teknikkene som er brukt i Esbesenhuset.

– Huset er fra rundt 1830, og det ble flyttet én gang i 1915. I takkonstruksjonen er det fint trevirke som ser ut som det er bare 10 år gammelt. Det er en bærekraftig måte å bygge på. Vi finner nesten ikke en eneste feil, verken her eller på andre eldre bygg vi restaurerer – noe vi stadig gjør på nyere bygg.

– Hvorfor er det slik?

– Det handler om penger! Før i tiden var tømreren dyr og materialene billig. Derfor måtte husene holde lenge. Nå er det nesten motsatt. Vi har minimumskrav, og «alle» kan sette opp et panel. Et hus skal ikke nødvendigvis vare i mer enn 100 år.

Håndsmidde skiferspiker

I arbeidet på Esbensenhuset dukket det opp en liten ekstra kostnad og en løsning ingen hadde sett før.

– Vi måtte bestille flere tusen håndsmidde skiferspiker. Faktisk ble det bestilt 4 000. Hva de kostet? Mye, mye mer enn vanlig spiker.

– Spikrene dere trakk ut, ga dere også en aha-opplevelse?

– Ja, vi så at spikerhull i kilrenna var tettet med kork. Det ble tett og hadde holdt imponerende godt. Det var ikke lekkasje noen steder rundt korken. Det er første gang jeg ser dette på et skifertak.

Mange fredede hus

En trenger alltid mye spesialbestilte varer til slike prosjekter. Her skulle det legges never under takskiferen. De brukte tre uker på å finne en leverandør – i Sverige. Per og Rekord Bygg i Vadsø har hatt mange slike restaureringsjobber og tar gjerne flere. Det er mange fredede og vernede hus i Finnmark.

Selv om det er mye jobb, og mye uvanlig jobb, liker Per Jensen å jobbe med eldre bygg.

– Jeg må ha variasjon. Å bygge nye hus, er som å bygge med Lego, og blir litt kjedelig. Men før hvert prosjekt med eldre bygg, må jeg innrømme at jeg både gleder og gruer meg.

Kostbart byråkrati

Når det tar tid å få hus ferdig, er det ikke bare tømreren det står på. Egentlig er det sjelden eller aldri selve jobben som tar tid, det er alt det andre. Som å lage en plan eller å finne spesialleverandører. Og så er det én faktor til. Byråkrati. Ved større prosjekter må kulturminnemyndighetene godkjenne planene. Hovedregelen er at en ikke skal forandre på bygningens originale uttrykk.

– Det er ikke reglene i seg selv som er kompliserte, men at vi må forholde oss til byggherre, kommunens reguleringsplaner, Fylkesmannen og Riksantikvaren. Utfordringen er at de ikke er samkjørte og at det tar kostbar lang tid å få svar. Mønet sa vi fra om i fjor. Det er frustrerende å vente, både for byggherre og oss.

Plass til flere

Rekord Bygg er derfor opptatt av – og må – dokumentere alt. «Slik så det ut da vi startet, slik ser det ut nå». De var ferdig med taket i november. Nå holder de på med inngangspartiet. Så blir det kanskje mønet.

Er det lett å få kolleger med på denne typen tømrerarbeid?

– Nei, det er egentlig den største utfordringen…Du må ha interesse for faget og tålmodighet. Vil noen jobbe med meg, kom opp til Finnmark! Selv om mitt beste råd egentlig er å holde seg langt unna fredede hus, sier Per Jensen og smiler bredt.

Russerplank som granitt

«Russerplank» som ble skjært av tømmer folk fant i fjæra, ble brukt i mange hus i Finnmark. Det var drivtømmer som drev bort da det skulle fløtes til sagbruk i Russland. Etter lang tid i havet, ble det impregnert av salt og sand og det er hardt som granitt å jobbe med.

Det er noe av det verste Per Jensen og kollegene vet:

– Sett en vanlig motorsag i, og etter en halv meter må du skifte kjede, sier han.