Nye energikrav i bygg løses med tekniske installasjoner

Tømrermesteren og dr. ingeniøren fra Kongsberg er stolt av de tekniske installasjonene i plusshuset Edvardsløkka Omsorgsboliger.

21,5 grader året rundt

– Det er ti ganger så energieffektivt som et vanlig TEK17-bygg. Vi varmer opp Edvardsløkka med lavtemperatur varme om vinteren via energibrønner og varmepumpe, forklarer Dokka.

Om sommeren «snur» systemet og leverer vann fra energibrønner på 19 grader.

– Da har vi gratis svaling samtidig som energibrønnene lades. Du har et system som holder en jevn gulvtemperatur på ca 21, 5 grader året rundt i stedet for at huset må kjøles  med 9 grader vann og varmes opp med 55 grader som fortsatt er vanlig i mange nye bygg, forklarer Dokka.

Omsorgsboligene bygges delvis med massivtre, isoleres godt og får solceller på taket

– Men de to viktigste tiltakene for å oppnå plusshus-standard er energisystemet og Lowex-systemet, sier Dokka som ikke tror på å feite opp bygningskroppen enda mer.

Er Edvardsløkka et eksempel på hvordan vi kan oppfylle nye energikrav?

– Ja! Mitt mål er at dette skal bli ganske standard løsninger og at vi derfor får prisene ned til akseptable nivåer, fastslår Dokka som skal bygge eget plusshus med de samme løsningene.

Energiforskjell

Selv Dokka – som har forsket og arbeidet med energibruk i over tyve år – lurer på hva myndighetene tør å kreve i en TEK21 eller 22.

– EU´s bygningsenergidirektiv vil ligge til grunn. Her er kravet at «levert energi» vektes i stedet for nettoenergi – altså energiforbruket. Det er upopulært i landet med Europas rimeligste strøm, sier Dokka.

Et norskt nybygg i 2025 som kun varmes opp med strøm fra panelovner vil score lavt. Tekniske installasjoner som fjernvarme, solceller og energibrønner vil telle positivt.

Dokka tror likevel at byggebransjen vil takle nye energikrav godt.

– Tekniske installasjoner som solceller og varmepumper er blitt langt bedre og mer robuste i løpet av de siste åra.

Uklare klimakrav

Krav til reduserte CO2-utslipp ved nybygging blir den hardeste nøtten i en ny TEK.

– Det finnes ikke en måte å måle karbonfotavtrykket til nybygget ditt. Du kan foreta en beregning der du legger inn noen tall fra målinger, men presist er det ikke. Dette avhenger av masse antagelser som du kan legge inn eller utelate, sier Dokka.

Det er utarbeidet en standard som heter NS3720 for slike beregninger, men den er ikke noe for vanlige byggmestere eller konsulenter.

– I dag er det et begrenset miljø som kan gjøre disse beregningene. BIM-er du bygget ditt er det lettere, men mange gjør jo ikke dette selv om flere er på vei, sier Dokka som tror at slike beregninger vil bli etterspurt om kravene innføres.

– Får vi funksjonskrav til CO2-utslipp følger det også med preaksepterte løsninger. Da blir det et nytt marked for å hjelpe byggmestere med å beregne og velge løsninger som oppfyller forskriften, forklarer Dokka.

– Jeg mener likevel at dette er rett vei å gå, men hvordan man innretter dette får mye å si. Kravene må være transparente og etterprøvbare.

Eksisterende bygg

Plusshuset Edvardsløkka får imponerende funksjoner som sparer mye energi. Men i åsene på Kongsberg står det hundrevis av hus og næringsbygg som allerede er bygget.

Det er ved å rehabilitere eksisterende bygg at man oppnår miljøgevinster som monner? Burde ikke en ny TEK regulere brorparten av Norges bygningsmasse?

– Energikrav til eksisterende bygg er det stor motvilje mot hos myndighetene. Flere ganger er tiltak som ROT-fradrag og Rehab-TEK blitt diskutert og forlatt, sier Dokka som har talt for dette mange ganger i komiteer og utvalg.

Definerer myndighetene hva en rehabilitering er, vil mange prøve å holde seg under standarden for å unngå kravene. Dokka mener derfor at tilskudd er eneste vei.

– Det som gir bevegelse i rehabmarkedet er rettighetsbaserte tilskudd fra Enova og/eller gunstige lån fra Husbanken. Tilfredsstiller du kravene får du tilskuddet – uten at en konsulent må godkjenne det. Enova har hatt flere slike tilskuddordninger tidligere som har fungert veldig godt, men de blir da lagt ned etter kort tid, beklager Dokka.

Logiske regler gir bedre bygg

Tor Helge Dokka håper at byggebransjen får nye forskriftsendringer som alle kan forstå og bygge bedre etter.

– I 2007 deltok jeg i arbeidet med nye byggeforskrifter og innføring av krav til lekkasjetall på 1,5. Vi fikk da huden full fra store deler av byggebransjen som mente at dette var klin umulig å få til! I dag bygger selv små byggmesterbedrifter småhus med lekkeasjetallet under 0,5, så på dette området har det vært en revolusjon det siste 10-året, sier Dokka.

Han tror at kravene til lave luftlekkasjer førte til at mange bygger med høyere kvalitet i dag.

Dette kan gjentas om byggebransjen får klare utfordringer i en ny teknisk forskrift.

– Når utførende får nye regler som de skjønner logikken i, da bygger de mer gjennomtenkt og løser detaljene bedre, fastslår sjefsrådgiver Tor Helge Dokka i Skanska Teknikk.

Lowex-konseptet

Flere pilotbygg i forskningsprosjektet Lowex viser at bygg kan oppvarmes og kjøles med ekstremt lite tilført energi. Dette oppnås med systemer som gir høy komfort sommer som vinter, og som samtidig er lydløse og arkitektonisk tiltalende.

Såkalte Lowex-løsninger er systemer som bruker integrerte vannbårne rør i tunge bygningskonstruksjoner. Disse brukes til å varme bygget om vinteren og kjøle bygget om sommeren. Designet riktig og styrt korrekt gir slike systemer mulighet for stabilt og godt inneklima, samtidig som behovet for tilført energi blir meget lavt.

Forskningsprosjektet Lowex gikk over tre år (2017-2019) og ble støttet av Norges forskningsråd. Prosjektet hadde som overordnet mål å utvikle nye totalkonsepter for termisk energiforsyning i nullenergibygg og plusshus, med ytelse som er 2 til 2,5 ganger bedre enn dagens state-of-the-art.