– Det er godt at noen av de tidligere ansatte kunne avslutte bygget vi var nesten ferdig med da vi måtte melde oppbud, sier Frank Lindseth. (Alle foto: Alf Ove Hansen)

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Tøft å gå konkurs i lille Karasjok

Etter 21 år gikk Lindseth bygg i Karasjok konkurs og 14 ansatte mistet jobben. – Det var tøft på et så lite sted, sier Frank Lindseth som velger å starte opp på nytt i Alta, med ny lærdom under vesten.

Av: Ann-Mari Gregersen

16. februar 2020

– I bransjen går det jo alltid opp og ned, men de siste tre årene gikk det veldig mye ned. Det var mye stang ut, og mange bekker små som til slutt veltet oss, forklarer Frank Lindseth.

– En av våre oppdragsgivere som skyldte oss flere hundre tusen kroner, gikk konkurs. Dessuten hadde vi priset oss for lavt på anbud og det gikk med mer tid enn vi regnet med for å bli ferdig for å komme i mål.

– Firmaet kunne dessverre ikke reddes. Det ville krevd for mye kapital når en har 14 ansatte med smått og stort. Vi drev også byggevarebutikk, var med i Byggtorgetkjeden og eide aksjer i ByggTorget Holding AS.

Noen forstår, andre vil ha pengene

Til slutt måtte han se realitetene i øyene. Kravene var på 7,5 millioner. Mestergruppen var største kreditor, eier av bygningen de leide var den nest største.

– Også underleverandører til det pågående prosjektet, eiere og små leverandører, tapte penger. Noen forstår situasjonen vi er i, andre vil selvsagt ha pengene sine og det forstår jeg.

Frank Lindseth møter oss på sitt nye enmanns-kontor i Alta drøyt halvannen måned etter konkursen. Byen ligger 2,5 times kjøring unna Karasjok, og er hans nye bo- og arbeidssted.

Byggmester Frank Lindseth måtte gi opp etter 21 år i Karasjok. – Det gjør noe med nattesøvnen at 14 ansatte måtte gå, sier han.

Oppbud før oppdraget var ferdig

I Karasjok bor det knapt 2 700 personer, så tette forhold gjør at en konkurs merkes.

Da firmaet meldte oppbud, var det ikke helt ferdig med den samiske barnehagen. Det er heller ikke noe Frank Lindseth liker. Barnehagen var et stort oppdrag de gjorde for kommunen. Bygget utmerker seg med få rette linjer, vinduer i barnehøyde og et eget slakterom. Ja, for allerede fra barnsbein av læres det at maten ikke kommer fra kjøleskapet.

– Kommunen har ansatt noen av dem som jobbet hos meg, så det siste kunne gjøres ferdig. Det handler om dører og himlinger. Dette har ikke vært en lett prosess, og det er fortsatt vanskelig for meg. Jeg synes det er veldig synd og er svært lei meg for dem som er skadelidende, både tidligere ansatte og leverandører. I perioder må jeg likevel skyve det litt unna, for å klare å gå på med nytt mot.

Den samiske barnehagen ble det siste bygget i bygda for Lindseth Bygg. Kommunen har leid inn tidligere ansatte i firmaet for å ta seg av gjenstående arbeid.

Allsidig byggebedrift i 21 år

Lindseth bygg drev med bygging, prosjektering og rehabilitering av boliger samt taksering.

– Vi har bygd mange privatboliger, drevet med oppussing og bygd mellomstore bygg, blant annet en psykiatrisk klinikk i Karasjok. På sistnevnte var vi 25 ansatte på oppdraget, med innleid personell. Kjernen har vært på 10–12 personer. Det er vanskelig å opprettholde en stor arbeidsstokk i Karasjok.

Starter opp igjen i det små

Nå starter Lindseth opp et nytt tømrerfirmaet som heter Bygg & Bolig Nord AS, og som han skal drive sammen med Aurimas Kazlauskas – en tidligere samarbeidspartner. Alta ble valgt som ny base fordi Lindseth har voksne barn og barnebarn der. Dessuten er det Finnmarks største by med 20.000 innbyggere og herfra kan man dekke Nord-Troms og Finnmark. Byggeaktiviteten i selve byen er også stor, og det gir jobb for Lindseths takstfirma.

Lært å være mer forsiktig

Frank Lindseth tar med seg nyttig lærdom inn i den nye satsingen.

– Jeg skal være mye mer forsiktig! Både med firmastørrelsen og prosjekter vi tar på oss. Så langt er vi fire ansatte og sønnen min som er lærling. Det ideelle er nok seks til åtte ansatte. Vi vil ha egne ansatte, ikke innleide, så vi selv kan stå for opplæring og på den måten videreutvikle bedriften. Det tror jeg er viktig.

Lærer ville vært for komfortabelt

– Du er 60 år og har hatt en lang karriere bak deg, og kunne ha valgt en roligere lærerjobb, framfor å starte et nytt firma?

– Nei, det var ikke et alternativ. Jeg liker å være en salgsperson, og jeg trives også med å være på utsida av komfortsonen. Læreryrket er på innsida av den.

– Hvordan er det å starte på nytt rett etter en konkurs, med tanke på leverandører, markedsføring og alt som følger med?

– Jeg kjenner jo mange etter hvert, og de stoler på meg. Det er lenge siden jeg har begynt på nytt, men jeg vil ta kontakt med kommunen, byggevarebutikker og kjente for å forhøre meg om hvem som har fått tildelt tomter og hvem som kan tenkes å ha oppdrag til oss. Etter en runde hos en byggevarehandel i Alta nylig, fikk vi forresten forespørsel om å bygge en hytte. Vi har også vunnet et anbud i Porsanger kommune på 2,5 millioner kroner, det er en brannskade på en tremannsbolig. Så vi ser lyst på framtida.

– Du har ikke priset deg for lavt nå?

– Hehe. Vi var 20.000 kroner billigere enn de andre, så jeg tror og håper ikke det var for lavt!