Uten pensjonister stopper byggmesterbedriften

Nå representerer pensjonistene tre av fire ansatte i byggmesterbedriften. To av dem var i full sving med å isolere og kle en vegg inne i en stor industrihall på Koppang da vi kom på besøk. Den ene står på toppen av et stillas. Den andre går på gulvet og langer ham materialer.

– Det er godt å ha noe å gjøre, å komme seg ut om dagen. Tida kan bli lang hjemme uten arbeid, sier den ene pensjonisten, Bjørn Terje Mellemstuen som er 64 år.

Han jobber sammen med sin bror Stein Mellemstuen som er 65.

– Jeg har drevet som selvstendig tømrer i hele livet, det gir ikke høy pensjon. Jeg må jobbe, sier Stein som også synes det er godt å komme seg ut og arbeide.

Noe av det aller viktigste for begge, er at de arbeider sammen med så trivelige, flinke yngre folk. Det sosiale har stor betydning for dem.

Den tredje pensjonisten, John Magne Ulvmoen (71), som er sjefens far, er hjemme denne dagen.

De tre pensjonistene jobber to til tre dager i uka for Ulvmoen.

Søkte uten hell

Byggmester Ulvmoen har én fast ansatt på heltid.

– Jeg har søkt etter to nye tømrere på Facebook, annonsert i aviser og pratet med folk, men uten hell. Derfor er det så viktig for meg at pensjonistene kan jobbe, sier Ulvmoen.

Gamlegutta vil jobbe så lenge helsa holder. Stein ble pensjonist i fjor.

– Jeg har ikke helse til å begynne alene igjen. Knærne er dårlige. Jeg har skiftet det ene, der har jeg fått inn en hel protese, forteller Stein. Han tror kneet ble dårlig fordi han har stått og gått mye på knærne i jobben opp gjennom årene, uten verneutstyr og puter under kneleddet.

Broren hans har ikke skiftet et eneste ledd i kroppen. Men begge får litt vondt i skuldrene om kvelden.

De jobber fra klokka 7.00 om morgenen til klokka 15.30 eller 16.00 om ettermiddagen.

– Hvordan er det å bli ferdig med arbeidet for dagen?

– Svært godt! Enkelte dager kan vi bli veldig slitne. Andre dager er det ikke noe problem. Gå opp og ned på stillaser, og gå på hardt betonggulv, kan bli slitsomt, men det er god trim, sier brødrene.

Den ene tar fram mobiltelefonen i det vi sitter og prater med dem i pausebrakka.

– Jeg har skritt-teller. Nå – fram til matpausa – har jeg passert 3 900 skritt hittil i dag, fastslår 64-årige Bjørn Terje. I løpet av dagen går de mellom 10 000 og 15 000 skritt.

– Jeg som er eldst, står øverst på stillaset. Derfor har jeg færrest skritt,mens Bjørn Terje er yngre og er håndlanger som går mer, forklarer Stein.

Når de har arbeidet to til tre dager i uka, synes de at det er godt å få noen dager fri, slik at de kan hente seg inn igjen til neste arbeidsuke.

– Hvor mange år kommer dere til å fortsette?
– Vi jobber så lenge vi orker. Men etter 70, blir det nok ikke noe, sier brødrene.
– Det sa fatteren også. Nå er han 71 år og arbeider fortsatt, kommenterer Tom Bjarne Ulvmoen.

Stort prosjekt

Det var svært viktig for byggmester Ulvmoen å få med seg pensjonistene på jobben med industrihallen. Uten dem, kunne han ikke tatt på seg det store prosjektet. Dette er en av hallene til Moelven Østerdalsbruket. Den skal kles utvendig, etterisoleres og kles innvendig. Dessuten skal hallen deles med en vegg i tre. Prosjektet startet i høst og skal være ferdig til våren. Bedre kan det ikke bli for pensjonistene.

– Spør ikke oss om arbeid om sommeren! sier de. – Da bor vi i campingvognene ved Storsjøen i Rendalen og fisker.

Det er ikke tullprat. Storsjøen er et eldorado for fiskere.

Ulvmoen skulle gjerne hatt dem med seg om sommeren også.
– Når jeg ringer til dem om sommeren – når det er mest å gjøre – svarer de ikke. Ikke på første forsøk. Ikke ved andre, men det hender at de tar telefonen om jeg ringer til dem tre ganger, sier Tom Bjarne Ulvmoen. Gamlegutta blir med på noen små prosjekter her og der om sommeren, på dager med dårlig fiskebett i Storsjøen.

Når høsten kommer, blir det tid til å jobbe igjen for pensjonistene. Nye prosjekter, trivelige arbeidsdager og litt slit.