
Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.
Råteskadd låve mesterlig restaurert
Låven fra 1800-tallet hadde store råteskader i taket og deler av kledningen, og kunne nok blitt revet om den sto et annet sted. Men ikke når den ligger ved det historiske Agatunet i Hardanger.
Før sommerferien framsto den som fullstendig restaurert, som i sine velmaktsdager da Agatunet yret av liv og så mange som 200 mennesker bodde i den lille landsbyen som tunet faktisk var.
Den er nyrestaurert, men det er knapt mulig å se.
– Låven er restaurert i forståelse med antikvariske myndigheter. Det betyr at vi bruker samme type materialer og samme verktøy i behandling av materialene som da det ble bygd nytt på 1800-tallet. Slik vil låven se ut som den alltid har gjort og bidra til det historiske miljøet i Agatunet, forklarer byggmester Haakon Kvestad.
Han og firmaet han er faglig leder for, har hatt ansvaret for denne restaureringen som de har hatt for flere av de 45 bygningene i tunet.

Med i planleggingen
– I slike restaureringsjobber er vi ofte involvert fra tidlig i planleggingen. Vi bidrar med vurderinger av hva som må gjøres og gir kostnadsoverslag, før eieren søker om tilskudd. Det er ikke lett å vite hva som kan dukke opp, men etter mange år med slike oppdrag, er vi ganske treffsikre, kan Kvestad slå fast.
– Med erfaring treffer vi bedre i kostnadsoverslagene. Det inngir tillit hos oppdragsgivere og hos dem som yter tilskudd til restaureringen, legger han til.
Vurderer kvaliteten underveis
– Helst skal det ikke være synlig at vi har gjort reparasjoner på bygningene. Derfor skal det skiftes ut så lite som mulig. Det er en av de største utfordringene underveis, å avgjøre hva som er godt nok til å sikre det konstruktive, og hva som er så dårlig at det må byttes ut. Tømrerne våre må vurdere det på plassen. Ofte må vi diskutere oss fram til en avgjørelse, forklarer Kvestad.
De stikker eller borer i stokkene og materialene for å vurdere kvaliteten i det som ser råtebefengt ut.

– Dimensjonene skal være de samme som før?
– Ja, vi ser på hvordan det er gjort når vi bestemmer hvor tjukke stokkene skal være. Der hvor konstruksjonen har seget og er skeiv, må vi vurdere å bruke kraftigere stokker som vil være sikrere. Dimensjonene og kvalitetene er så spesielle at vi må bestille alt i god tid. Det lokale sagbruket sørger alltid for å ha noe i reserve om vi ikke ha bestilt nok.
– På denne låven var taksperrene i ferd med å skli ut, så vi måtte forsterke konstruksjonen med hanaband og feste sperrene i dobbel stavlegje (toppsvill).

Deler av grindverket i takkonstruksjonen måtte skiftes ut, og måtte forsterkes med ny stavlegje (toppsvill) for å holde den bedre sammen.
20 tonn skifer
Tak med skiferheller er ett av særmerkene ved Agatunet. Takskifer var det også på denne låven, lagt etter de samme prinsippene som på alle bygningene her: Den største og fineste skiferen ligger på sida som kan ses fra fjorden, litt mindre fint på den andre sida. Dessuten ligger de største og tyngste skiferhellene i nedre del av taket, fra midten og opp ligger det mindre og lettere skifer.
– Totalt veide takskiferen omkring 20 tonn. Hver eneste stein måtte merkes og plukkes ned da takkonstruksjonen skulle repareres, forteller byggmester Kvestad.
– Hvordan festes skiferhellene igjen?
– Før 1850 var det brukt treplugger som vi også må bruke når det er bygninger på museer. Private eiere kan være åpne for klipt spiker som ser ut som den er smidd, eller i ytterste konsekvens skruer.

Kran er en del av løsningen
Selv om materialer og verktøy skal være likt det opprinnelige, er det lov å bruke andre moderne hjelpemidler i restaureringen. Byggekrana er et slikt hjelpemiddel som er til uvurderlig hjelp, forklarer Kvestad:
– Vi har egen kran og håndverkerne våre er også kranførere. Dermed er vi ikke avhengig av andre, og det blir ikke stress for å bli ferdig eller for å utnytte krana når den er her. Vi kan stoppe en time eller mer uten at det skaper problemer. Vi har løfteutstyr som gjør at vi ikke sliter ut de ansatte med for mange tunge løft. Dette er uansett ikke noen lett jobb.

Sikker arbeidsplass
– Den første og avgjørende utfordringen med sånne arbeider, er å ivareta sikkerheten i oppstarten. Vi vet ikke riktig hvor dårlig forfatning bygningen er i. Kan vi kanskje ikke gå inn? Er det farlig å rive?
– Denne låven så vi hadde store råteskader i takkonstruksjonen. Låven er bygd med grindverkskonstruksjon, og grindene (i veggene) var ganske intakte, mens det var mye råte i takbjelkene. Takkonstruksjonen er åpen, så råte er lett å oppdage. Hele bygget måtte strippes for å få utbedret det som var råttent.
– All kledningen ble også tatt av, og bare det som var brukbart, ble lagt på igjen.
Tømmer og kledning får vi fra ei lokal sag. Det var brukt furu her fra gammelt, så det er seinvokst furu fra Hardanger også i det vi har skiftet ut.
Støtte i langsgående bord
Arbeidet med skifertekking er en spesialitet for firmaet. Det har derfor oppdrag med slike tak rundt om i landet.
Sikring underveis er krevende. De største skiferhellene ligger rett på taksperrene som har senteravstand på ca. 130 cm. Den mindre skiferen legges på et sutak.

Arbeidet med den største skiferen sikres med innvendig stillas. På den øvre delen gjør sutaket den nytta. Som sikring mot at tømrerne eller verktøyet skal skli ned, legges tverrgående bord med et par meters avstand oppover på taket.
Kvestad har utviklet en stillasløsning som skal sikre dette arbeidet enda bedre. Firmaet venter en prototyp fra stillasprodusenten nå i høst.
Alltid behov for restaurering
– Vi er heldige, har en fin gjeng av ansatte som er engasjerte og opptatt av restaurering og rehabilitering. Flere av dem har vært her siden de begynte i lære, sier Kvestad.
– Vi var medlem i en boligkjede i noen år, men ser at det er lite nybygging i distriktet. Det vil derimot alltid være behov for restaurering og rehabilitering. Det er et stabilt behov, uavhengig av konjunkturer. I området er det mange små og store garder med mange bygninger som trenger til vedlikehold fra tid til annen. Med skifertak som spesialitet, som få andre har, får vi stadig forespørsler, fastslår Kvestad.
Nødvendig offentlig støtte
Låven som nå er restaurert, er privat eid, og restaureringen er finansiert med støtte fra Hordaland fylkeskommune og flere stiftelser i Hardanger.
Fakta: Byggmester Haakon Kvestad AS

Etablert som aksjeselskap av Haakon Kvestad i Åkre i Ullensvang i 2000. Han er nå faglig leder, mens dattera, Marianne Kvestad, er daglig leder.
18 ansatte, fire er lærlinger. Restaurerer og rehabiliterer i hele Hardanger. Skifertekte tak er en spesialitet, og firmaet har stadig slike oppdrag andre steder i landet.
Driftsinntekter på vel 11 millioner kroner i 2018 (proff.no). Medlem i Byggmesterforbundet.

Fakta: Agatunet, Hardanger
Agatunet ligger ved Hardangerfjorden i Ullensvang kommune. Stiftelsen Agatunet eier 30 av 45 freda bygninger, og er en avdeling av Hardanger og Voss museum. Omvisning i husa i tunet om sommeren.
Tak med skiferheller er ett av særmerkene ved Agatunet.
Her har det bodd folk siden steinalderen. På det meste, omkring 1890-åra, bodde det 200 mennesker i tunet.
(Kilde: Klyngetunet – Den norske landsbyen)

Bygd med tømmer i særklasse, stokkene er 80 cm i diameter på det meste, forteller
boka «Klyngetunet – Den norske landsbyen».


Jakobstovo ble restaurert av Kvestad i 2007, rettet opp restaurering fra 1980-tallet. Det var da brukt for små/tynne lekter og for dårlig innfesting så taket ikke fikk tilstrekkelig lufting. Det var det første taket firmaet brukte det nye løfteutstyret på.