Så effektiv er Arbeidstilsynets stans av byggeplass

De to første bildene er tatt ved tilsyn som førte til stans av byggeplassen. De viser at stillas og sikring bare delvis er bygd opp som det skal.

De to andre bildene er tatt dagen etter da stillas og sikring av gavlvegger var gjort etter boka, og byggeplassen kunne åpnes igjen.

Heldigvis en bedring

– Det er fortsatt ganske vanlig at arbeid gjøres på tak som her, uten at gavlen og endene på taket er sikret. Heldigvis registrerer vi en bedring, og det er ikke lenger sånn at det må tilsyn til før arbeidet er sikret skikkelig, sier seniorinspektør Arnfinn Østgaard i Arbeidstilsynet.

Han har tatt bildene fra før og etter stans av byggeplassen, og peker raskt på feil og mangler:

Stillaset er ikke bygd i full bredde og høyde. På langveggen er ikke arken sikret.

Da han ble bedt om å komme tilbake for å åpne for byggeplassen igjen, så han et tilfredsstillende resultat:

De hadde lagt på én seksjon på hver side på stillaset og lagt på en ekstra høyde slik at gavlen var sikret helt opp. På arken på langveggen hadde de selv bygd en fallsikring. Den var solid og oppfylte kravet om å holde en mann om han skulle falle mot det.

– Da jeg snakket med tømrerne på plassen, så de godt hva jeg påpekte. De var opptatt av sikkerhet, men hadde ikke tenkt langt nok, forteller han.

Effektivt å stanse

Østgaard sier det er godt å se at slike stans fører til bedring i sikkerheten. Når han nå kjører forbi dette byggefeltet, ser han at ikke bare firmaet som fikk stans, men også naboene, har sikret byggeplassene på en riktig måte.

Dette eksempelet med en enebolig under bygging, er ett av de den erfarne inspektøren vil trekke fram når vi ber om eksempler på de vanligste feilene som avdekkes på tilsyn. Østgaard har vært på tilsyn med byggeplasser rundt om i Akershus helt siden 1991, og har sett ulykker nok, og mange forhold som bare er til å grøsse av.

Trapper kan brukes igjen

Det neste eksempelet han gjerne viser oss, handler om å sikre trappeåpninger i hus med flere etasjer. Bildene viser enkle stigeløsninger hvor stigene verken er høye nok eller sikret mot å gli. Noen steder er det også brukt hjemmelagde trestiger, noen til og med skjøtet på.

– Vi ser ofte eksempler på store åpninger som ikke har noe rekkverk eller stengsler og hvor det derfor er mulig å falle langt ned mot betong.

– Hvordan skal man sikre sånne åpninger?

– Det går an å bygge en midlertidig trapp med rekkverk og reposer. De er lettere og tryggere å gå i enn en stige. For ikke å snakke om hvor mye bedre det er når håndverkerne skal frakte utstyr og materialer opp og ned i etasjene! Hvordan de i det hele tatt klarer å klatre i stige med utstyr og materialer, vet de vel nesten bare selv.

Østgaard har også bilder som viser hvordan en midlertidig trapp kan bygges. Tømrerne på en byggeplass som ble stengt den ene dagen, sendte allerede samme ettermiddag bilder av trappa de hadde bygd.

– Nå kan de gå trygt, og de var enige i at det var en bedre løsning og at det er raskere å komme seg opp og ned enn med stigene de hadde, sier han.

– Når byggefirmaer skal sette opp flere like boliger med trappeløp, burde de se muligheten til å bygge sånne trapper som kan flyttes videre til neste bygg. Et annet alternativ, er å bygge et trappetårn inne i trappeåpningen.

Usikra og for korte stiger

Et tredje eksempel er fra et tilbygg til en enebolig, oppå en garasje.

Her var det brukt stiger som eneste atkomst, og ingen av dem var sikret. De kunne sklidd både nede og oppe. De var heller ikke lange nok til å stikke en meter opp over gulvet de førte opp til.

– Hvordan skal stiger sikres mot å gli på underlaget?

– Nede kan det f.eks skrus fast en 2×4 som vil hindre at den glir bakover. Oppe skal den også sikres. Dette kan enkelt gjøres med en solid stropp for å hindre at den kan gli sideveis. Og så må den være høy nok slik at det er lett å gå fra stigen over på gulvet. Minimum 1 meter over underlaget.

– Men det burde vært stillas rundt tilbygget?

– Ja, det skulle vært stillas rundt hele tilbygget. Her lå faktisk stillas med alle nødvendige deler allerede på byggeplassen. Det var bare ikke tatt i bruk før byggeplassen ble stanset. forteller Østgaard.

Balansekunstnere på takstoler

Når takstoler skal monteres, er det åpenbart en utfordring med riktig sikring. Her er tre-fire tømrere i gang med å sette opp den øvre delen av store A-takstoler. De jobber uten sikring av noe slag. De balanserer på undergurtene eller har en eller to løse lemmer over undergurtene.

– Dette er en utfordrende arbeidsoppgave. Ledelsen og de ansatte må foreta en risikoanalyse for å finne fram til den sikringsmetoden som er best egnet til det oppdraget de står overfor, påpeker Østgaard.

Han vil ikke gi en bestemt oppskrift, men sier det kan være alt fra nett som spennes under arbeidsområdet eller stillaser som bygges opp og flyttes etter hvert.

– Kunne sele vært til hjelp her?

– Ved nybygg eller større ombygginger er det kollektive sikringstiltak som gjelder, ikke individuelle sikringer. Sele kan benyttes der hvor dette er eneste mulige sikringsmetode, som f.eks i montasjefront ved montasje av betongelementer.  Ved bruk av sele, er det viktig å huske at det må finnes en redningsplan, understreker han. – Om én skulle falle utfor og bli hengende etter sikkerhetsselen, må det være en plan for hvordan han kan reddes. Blodsirkulasjonen blir dårligere når en henger i en sele, så man har ikke mange minuttene på seg før redning må være gjennomført.

Ekstremt usikret arbeid med undertak

Håndverkerne jobbet helt usikret på taket inntil tilsynet kom. Stillasene var for lave og dekket ikke langveggen.

Eneboligen ligger på en utsprengt tomt med stein rundt hele huset. Tilsynelatende uten å tenke på det, holder to håndverkere på å legge undertak, uten stillas og sikring mot å falle ned.

– Dette er ekstremt ille, men ikke uvanlig å se rundt om i nye boligfelt, selv om det ikke er dagligdags lenger, sier seniorinspektør Østgaard.

Kona satte foten ned da mannen var mørbanket i fall

Den polske håndverkeren falt seks etasjer ned i mellomrommet mellom stillas og veggen. Han slapp fra det høye fallet med blåmerker og en mørbanket kropp. Men hjemme i Polen satt ei som mente nok fikk være nok. – Etter det fallet, fikk han ikke lov av kona til å jobbe på norske byggeplasser mer, forteller seniorinspektør Arnfinn Østgaard.

– Historien om polakken som hadde hell i uhellet, illustrerer hvorfor stillas også må sikres om det er for stor avstand mellom stillasgulvet og veggen, mener han.

Her var det 40 cm avstand til veggen. Nå er reglene maks 30 cm.

– Det er mulig å falle innenfor stillaset, og den som gjør det, kan slå seg helseløs, akkurat som om han faller på utsida, poengterer Østgaard.

– Grind på innsida av stillaset oppleves som et hinder for arbeidet?

– Ja, det er mulig å vanskeliggjøre det meste! Om det så blir litt vanskeligere å arbeide med, må man huske på at det blir verre den dagen det skjer noe fordi det ikke er forsvarlig sikret.