– Ja. Ja. Ja. Vi sier ja til alt

– Ja. Ja. Ja. Vi sier ja til alt, sier daglig leder Gjermund Rønning i Kviknehytta som holder til i nord i Tynset kommune i Hedmark. Der er det 500 innbyggere og 500 hytter. Et populært sted å ha hytte.

– Hyttefolket er veldig flinke til å bruke oss. Med så mange hytter, er det alltid noen som skal ha noe gjort, sier Rønning. Det er blant annet restaurering og påbygg.

Dagen før vi snakket med ham, fikk han en jobb for en hyttekunde på Kvikneskogen. Der skal de bygge anneks for om lag en halv million kroner.

– Uten hyttefolket hadde vi ikke eksistert, fastslår daglig leder Rønning.

Kviknehytta AS ble etablert i 1994 av Rønnings svigerfar, Per Bjørsagård og Hans Kleven. I begynnelsen laftet de hytter. Nå har firmaet både en stor laftehall og byggevarebutikken Byggtorget i nærheten av Kvikne sentrum.

Fra brann til nybygg

En av jobbene firmaet holdt på med da vi var på besøk, var i Aumlia, seks mil sør i Tynset. Der ble ei seter gjenreist som hytte etter en brann for to år siden. Den er litt større enn den opprinnelige bygningen.

Tømrer Leif Børli har bygd hytta sammen med Geir Atle Bobakk.

– Vi laftet hytta i hallen på Kvikne i vinter. Alt unntatt taket, dører, vinduer og påbygget var ferdig i hallen, forteller Børli.

I sommer ble ringmuren støpt før hytta ble reist. Med krana på lastebilen til hjelp, satte de opp hytta på bare to dager. Raskt og effektivt.

– Resultatet ble fint, synes han.

Kraftig tømmer

Dette er en svært solid hytte. De har brukt åtte tommers tømmer, ikke bare i ytterveggene, men også i skilleveggene. Her er det ingen lettvegger. Tømmeret er topp-rot, det vil si at stokkene følger treets opprinnelige form. Mellom stokkene har de lagt lin for å isolere.

– Vi bruker tømmer fra skogene i Østerdalen, seint vokst furu. Den inneholder mer kvae, og er fetere enn grana, sier tretekniker Børli som har tre års videregående utdanning som møbelsnekker og to år teknisk fagskoleutdanning ved Gjøvik tekniske fagskole.

Tømmeret var både høvlet og ferdig tørket før de begynte å lafte i hallen på Kvikne.

Da vi møtte Børli på setra, var hytta nesten ferdig utvendig. Her blir det torvtak. Det gir tyngde slik at hytta «setter seg».

Hytta er 84 kvadratmeter, i tillegg til et inngangsparti på seks kvadratmeter i stavlaft. Vindusomrammingene er skåret i hallen med mønster inspirert av Kvikne Kirke fra 1600-tallet.

Innvendig får den ei stor stue mot vest og et stort kjøkken mot øst, i midten en gang, baderom og soverom.

Idyll med utsikt

Dette setertunet er idyllisk plassert i seterdalen Aumlia med flott utsikt mot et lite vann og majestetiske Tronfjell i horisonten på den ene sida. Om vinteren ligger hytta omtrent i et kryss for nettverket av de mest populære skiløypene i denne delen av Nord-Østerdal.

Flere gamle hus står igjen etter brannen på setervollen. Tømmerhusene ser nesten ut som de står på jord, litt forfalne.

– Den nye hytta får derimot god avstand mellom bakken og tømmeret for å unngå fukt, fastslår Børli.

Også kontorbygg

Kviknehytta ser lyst på framtida, spesielt med tanke på et sjeldent stort prosjekt for dem.

– Vi skal bygge et 630 kvadratmeter kontorbygg i sentrum av Kvikne, sier daglig leder Gjermund Rønning.

– Det er en svært stor jobb for oss. Det blir T-bygg i tre med 30 kontorplasser, møterom og blant annet resepsjon. Byggestart skjer i nær framtid, og dette prosjektet gir arbeid i lang tid framover.

Som om det ikke er nok. På Kvikne står et boligfelt klart for bygging. Dessuten er flere hyttefelt tilrettelagt. Samtidig kommer hyttefolk som vil ha utført forskjellig type tømrerarbeid på sin hytte.

FAKTA: Kviknehytta AS

Etablert 1994 av Per Bjørsagård og Hans Kleven. Daglig leder Gjermund Rønning.

11 ansatte, en lærling og innleide. Omsetning i 2017: 8,7 millioner kroner.

Markedet er i Tynset og Oppdal, men mest i hjembygda Kvikne.

Bygger på og restaurerer hytter og hus. Bygger nye hus og hytter. Forhandler i Systemhus.