80 år gammelt rekkehus blir nytt passivhus

Hele huset etterisoleres, vinduer og dører skiftes, kledning byttes, varmepumpe og ventilasjon legges inn.

Rekkehuset ligger på Løren som utvikles til en ny bydel øst i Oslo. Tidligere industribygg rives og nye blokker vokser opp så de formelig sniker seg inn på de to rekkene med eldre trehus og små hager.

Fortrinn i krevende jobb

– Dette er en omfattende og krevende jobb som går over ni måneder. Om eierne hadde villet, var det nok enklere å sette opp et helt nytt hus, sier Åsmund Østvold i Beto Bygg AS. Firmaet har utført noen slike energioppgraderinger og flere venter.

– Når det er skeivt og komplisert å utbedre, har vi et fortrinn med erfaring og kompetanse. Vi har gode tømrere, lærlinger og tre baser som kan lede sånne byggeplasser. Er det enkelt, kan derimot hvem som helst gjøre det, poengterer Østvold.

Lærerikt og krevende

Basen Gøran Bjørnrud er enig. Han trives med denne typen jobb fordi den er komplisert, krevende og lærerik.

Særlig tilpasning til de gamle konstruksjonene, er utfordrende.

– Her er det meste skeivt, noe kan se ut til å være bygd sånn, sier Bjørnrud. Han mener det er en illusjon at håndverkerne var så mye mer nøye før.

– Ett sted var et stemjern gjenglemt i veggen, et annet sted lå det plantegninger, forteller han og ler.

– Også lærlinger har mye å lære på en så omfattende rehabilitering, mener Østvold. To av firmaets lærlinger er med på dette prosjektet. Den ene har også tatt svennebrevet sitt her.

For øvrig er det 18 ansatte totalt i firmaet medregnet Østvold og Frode Furuli som leder hver sin del.

Sikrere med erfaring

– Vi visste om at det var skeivheter, men ikke hvor de var og hvor mye jobb det ville bli å rette dem opp, fortsetter Østvold. Han sier det derfor blir vanskelig å prise en sånn jobb på forhånd selv om de etter hvert skaffer seg noen erfaringstall.

150 mm tykkere enn naboen

Ett eksempel på en synlig tilpasning til det gamle, er overgangen til den neste leiligheten i rekka. Der er forskjellene i veggtykkelse tydelige. Nye 150 mm isolasjon utvendig gir et sprang i vegglivet. På den gamle sida av denne overgangen, er taknedløpet lagt for at overgangen ikke skal bli så iøynefallende.

– Løsningen er godkjent av plan- og bygningsetaten, og vil sette ramme for hvordan dette skal gjøres når andre vil energioppgradere sine leiligheter, sier Åsmund Østvold.

Seks meter høy foring

Første etasje får en åpen løsning mellom kjøkken og oppholdsrom. Trappa til andre etasje åpnes og lysnes atskillig sammenlignet med det heller dystre trapperommet som var der. En ny vindusåpning er tatt ut fra gulvet i første til himlingen i andre etasje.

– Vindusforingen blir seks meter høy, forklarer Bjørnrud som jobbet med å få den på plass da vi var på besøk.

400 mm lavere kjellergulv

Den gamle uisolerte kjelleren blir utvidet med et påbygg og bygges helt om. Her blir det rom til en kjellerleilighet, et hobbyrom og teknisk rom. Kjellergulvet var uisolert og ble senket 400 mm for å få plass til 100 mm (?) XPS-isolasjon og sikre 2,20 m romhøyde til fullverdig oppholdsrom. Kjellermuren er gravd fram og etterisolert med 100 mm ute. I tillegg er det lagt på 50 mm inne.

– Her måtte også grunnen sikres mot radon, og for første gang fikk vi lagt radonsperre i epoksy oppå det støpte gulvet. Mureren sørget for det, forteller Østvold.

Til rette for sol og jordvarme

Energirådgiver og arkitekt Marta Eggertsen sier kunden har vært opptatt av lavere driftskostnader og større sikkerhet i åra som kommer. De fleste tiltakene hun foreslo og som kunne bidra til det, er satt i verk. Foreslåtte investeringer i jordvarme og solfangere, ble derimot for høye nå. Men med luft til vann varmepumpe og gulvvarme i hele huset, er det lagt til rette for å installere seinere.

Familien vil gjerne følge med på energiforbruket i den «nye» leiligheten. De er spente på å måle det første driftsåret. Naboene som har sett de pågående arbeidene på endeleiligheten, kan nok også være interessert i resultatene for å se om det er noe også de skal sette i gang.

– Hvor stor betydning hadde 125 000 kroner i Enovatilskudd på eiernes avgjørelser?

– Sett i forhold til de store investeringene de gjør, er det nok kjekt å ha, men neppe avgjørende for valgene deres, mener Eggertsen.

Varmere med termoask på badet

Arkitekten har foreslått andre tiltak for å spare energi. Ett er å termostatstyre gulvvarmen med soner som kan gi ulike temperaturer i rommene. Ett annet er å bruke termoask i stedet for fliser på badet. Den føles varmere og er mer behagelig å gå på når gulvvarmen slås av om sommeren.

FAKTA: Rekkehus fra 1939 på Løren i Oslo

Endeleilighet i rekkehus fra 1939 som oppgraderes og bygges om, fra energimerke G til B – som Tek 17/passivhus. Eierne er motivert av stigende strømpriser, ønske om kontroll med utgiftene og bedre komfort.

Etterisolerer vegger, etasjeskiller og loft, skifter vinduer og dører, installerer luft til vann varmepumpe og balansert ventilasjon. Lagt til rette for solfangere og jordvarme seinere.

Arkitekt: Sivilarkitekt Marta Eggertsen, Ratio Arkitekter AS, Oslo.
Energirådgiver: Bolig Enøk
Utførende tømrermester: Beto Bygg AS, Oslo.

Enovatilskudd: 125 000 kroner.