De søker frihet med 35 m2

– Det å bo i et minihus, er kanskje nøkkelen til å gjøre hva man vil når man vil. Vi slipper å ta opp stort boliglån. Siden huset er flyttbart, kan vi bare leie en tomt, sier Ola Ravn Hassel fornøyd.

Av Bjørn Lønnum Andreassen

Huset han bygger på Svartlamon i Trondheim, er 3,98 bredt. Dermed kan det flyttes på bil langs veien uten eskorte.

I veggene er det 150 mm isolasjon av trefiber, i taket 200 og gulvet 300 mm. Litt vedfyring vil være nødvendig i oppvarming.

Huset står på påler som er brent. Kledningen er også brent fordi sopp da ikke trives, ifølge Hassel. Den gamle metoden for impregnering skal også være mer brannhemmende, forklarer han.

Solceller og en vindmølle skal skaffe nødvendig energi. Helst vil de ikke kobles til vanlig elnett.

Minihus til flere

– Dette er en industrialisert flatpakke, forklarer Hassel. Han ser for seg at pakkeløsningen kan selges til andre når den er ferdig utviklet.

Hunton i Gjøvik har gjort beregninger på bjelker og for løfting. De leverte en pakke med prekuttete materialer. Oppsettingen gikk veldig fort.

Blant annet er utvendig og innvendig panel gjenbruk. Også vinduer og dører er gjenbruk, med lavere byggepris. Prislappen er på 450 000 kroner totalt for materialer, møbler og tekniske installasjoner.

Her er det tenkt på alt. Fra doen skal urin og avføring skilles, det ene går i gråvannet, som filtreres i bakken, det andre komposteres. I sørveggen bygger de drivhus.

Kreativ frihet

Hassel har nettopp blitt byggmester, driver eget firma, og har lyst til å holde på med mer enn tømring. Han vil ikke bruke livet på å betale boliglån.

– Jeg vil blant annet bygge møbler. Da er det ikke så lett å få firmaet til å gå rundt, men ved å bo så billig, får jeg flere valgmuligheter, sier Hassel.

I stedet for å ta opp boliglån der fast inntekt i mange år er nødvendig, velger de altså en annen måte i etableringsfasen.

– Man kan være med på runden med å legge seg opp penger gjennom å kjøpe vanlig bolig, men er det det alt skal handle om? spør han retorisk.

– Hva skal man bruke livet på? Mange tar ikke et oppgjør med det og glir forbi i et opplagt løp. Men det er så mye mer glede som kan hentes ut av livet hvis man tør å prøve å finne denne gleden. Derfor bygger vi minihuset, forteller han.

Trefiber magasinerer

– Trefiber magasinerer varme bedre enn mineralull, sier Hassel.

– Energiforbruket for å produsere isolasjonen, er også mye lavere. Isolasjon av trefiber er hygroskopisk, det vil si at fukt transporteres gjennom isolasjonen. Vi bygger uten dampsperre, med en konstruksjon som puster. Selvfølgelig har vi vindsperre, ramser han opp og ler lett.

– Tre lufteluker vil gi god luft. En ventil er rett under vedovnen. Når vi fyrer, vil kald luft trekkes opp og varmes. Sånn får vi byttet ut innelufta.

Plass til mye

– Det lille huset får plass til mye, forklarer Hassel, og viser rundt.

– Inngangspartiet har halvåpen løsning mot stua. Skillet blir en spilevegg. Åpen himling i stua vil gi god romfølelse. Kjøkken og hems blir ett rom, på hemsen er soverommet med takvindu.

– Vi setter opp en søyle der hemsen skal stå. Senga blir under takvinduet. Foran hemsen får vi full takhøyde der vi tenker å bygge klatrevegg innvendig, med klatretak helt til senga. Skulle vi ikke være klatrelystne, kan vi ta trappa, sier han lattermild.

– Spisebord som kan trekkes ut, skal gi plass til 12 mennesker. Litt trangt blir det, men det skal gå. Kjøkken og hems blir i ett rom. Dør kommer ut til gangen, forteller han videre på omvisningen.

– Sånne minihus vil jeg levere fra firmaet mitt, «Vill ved». Vi skal bruke to år på å raffinere slike huspakker. Det er tekniske detaljer som skal virke før vi begynner å selge, sier han stolt.

De som skal bestille en sånn flatpakke, må modifisere den etter hvilke materialer de får tak i selv, får vi forklart.

Samboerne har kontrakt på tomta med utleier Svartlamoen boligstiftelse i to år, og flytter trolig da. Kanskje til mer landlige strøk, gjerne en øko-landby med mer produksjon av mat.

Utenlandsk praksis

Far til Ola har tømrerfirma og eplet faller ikke så langt fra stammen, skjønner vi.

– Det vil si, først gikk jeg allmennfag og utdanning som befal i Forsvaret. Så begynte jeg som hjelpearbeider hos faren min. Der var det en som var lidenskapelig opptatt av tre, og jeg lærte snart mye. Mesterbrevet er en god stolthet for faget, sier han henrykt. Læretida hadde han i Irland på verksted for møbelsnekring. Deretter et halvår i Tyskland med tømring.

Politikerdame med tro

Samboer Line Fjørstad sitter i bystyret for Miljøpartiet de grønne (MDG). Partiet kjempet for å bevare deler av Svartlamon da en bilbutikk skulle utvides og noen bygårder og småhus fra rundt 1880 var truet av riving.

– Svartlamon er et forsøksprosjekt som handler om hvordan vi har lyst til å bo. Vi eksperimenterer og ønsker den økonomiske friheten med en nøktern og miljøvennlig livsstil. Samtidig er dette en ydmyk langfinger til boligmarkedet, sier hun og ler.

– Vi har også mål om at løsninger vi lager på Svartlamon, skal spre seg ellers i samfunnet. At vi ikke bare blir noen tullinger som holder på for oss selv. Vi må inspirere samfunnet for øvrig med det vi får til. For det er boligpolitikk, både det som har å gjøre med hus og det sosiale, forteller hun ivrig.

– Politisk er det et spørsmål om hvordan vi skal få plass til alle innbyggerne i samfunnet. Jeg tror det er nyttig å trå et skritt tilbake å se. Hvor stor bolig trenger man egentlig? spør Line Fjørstad.

Bydelen med det første høye trehuset

Svartlamon er et boligområde som ligger 15 minutters gange fra Trondheim sentrum. Det regnes som Norges første byøkologiske forsøksområde, og er blant annet kjent for et massivtrehus som var landets høyeste da det ble bygd for ca. 10 år siden.

På Svartlamon skal beboere reparere og bygge ut på mest mulig miljøvennlig måte, i samarbeid med kommunen.

Området er regulert til boligformål med stor mulighet til utprøving. Svartlamon boligstiftelse har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold. Daglig leder Kathrine Standal mener småhusene er viktige miljøeksempel.

– Dette handler om muligheten til å leve annerledes. Det er viktig for dem som ønsker å leve sånn. Svartlamon tar ansvar og slipper til folk i de små husene. Jo mindre plass, desto mindre er forbruket, sier hun engasjert.

– Å bo på liten flate, viser at det er mulig å spare miljøet. Miljøvennlighet handler ikke bare om u-verdier, men om hvor stort boareal man velger å leve med, slår Standal fast.