Jekker og sikrer 60 meter lang låve fra 1700-tallet

Låven på Gamle Hvam Museum har levd farlig lenge. Da våren kom i 2023 oppdaget museet større setningsskader på vestsiden og stallen. Laftebygget holdt på å skli av fundamentene.

Rett før det gikk tapt

På oppdrag for Akershus fylkeskommune og Gamle Hvam Museum har tømrermester Håvar Aabol, i samarbeid med Grendebygg og andre firmaer, fått stabilisert den enorme bygningen. Flere av veggene hadde sunket og støttestolper bulte utover.

– Bygningen er veldig fleksibel, men man kan fort bli «for fleksibel» med den. Alt skal holde; knutene må ikke vri seg, og vi må passe på at vi ikke skaper nye problemer, forklarer Aabol inne på låven.

Før hevingen ble laftebygningen grundig kartlagt. Nå overvåkes bevegelsene via mange referansepunkter og laser. Punkter som enkelt viser Aabol at jekking og stabilisering går riktig vei:

– Vi har brukt tid på å analysere hvor kreftene går i konstruksjonen, og hvor vi skal løfte i neste runde. Nå har vi mellom 15 og 20 cm som vi kan bruke til videre stabilisering, sier tømrermesteren fra Valdres.

En balanse mellom ingeniørkunst og håndverk

Gjennom å bruke bygningens egen vekt og strategisk plassering av løftepunkter har teamet hans gradvis rettet opp flere skjevheter. Med strekkfisker og stålvaiere har tømrerne hevet bygget gradvis via alle jekkepunktene.

– Du må løfte litt hele veien ellers stresser du bygningen. Her trengs all praktisk erfaring fra tidligere prosjekter og evnen til å tenke framover, forklarer Aabol.

Låven består av mange rom og konstruksjoner. I et så stort og komplisert laftebygg må man unngå at belastningene overføres fra et sted til et annet.

– Nye punkter må tåle belastningen som vi påfører. Det er et komplisert samspill av ulike bygningsdeler, særlig fordi vi ikke kan ta ut stallinnredningen, sier tømrermesteren.

Laftebygget overrasker fortsatt.

– Deler kan være tyngre enn du trur og bygningsdeler kan virke sammen på en måte du ikke kan forutse. Vi sjanser aldri med vår sikkerhet og stabiliteten, fastslår Aabol.

Bevarte setningsskadene

Låven på Gamle Hvam har blitt reparert tidligere. Da hadde man et annet syn på hva som burde rettes på og hvordan, forklarer Aabol.

– For femti år siden hadde de en vernefilosofi om at bygg skulle leve videre med alle skjevheter. Vi ser det typisk på nedsiden av låven, med vegger som skrår i alle retninger mens kanten er forholdsvis rett.

Taket ble lagt om for mange år siden og mange bygningsdeler ble skiftet ut med kreosotstokker.

– Vi skal ikke kritisere gårsdagens metoder. Men i dag ville man løftet vegger opp til så nært originalt nivå som mulig, før man la nytt tak. Men dengang ville man bevare skjevhetene og derfor la man taket slik at det «fryser» setningsskadene i bygningen, sier Aabol.

Unikt læreprosjekt

Helst burde låven på Gamle Hvam demonteres helt før den settes opp igjen på et nytt og mer stabilt fundament.

– Det er en meget kostbar oppgave som ikke er aktuell nå. Vi må gjøre det beste for bygningen med de ressursene som er, fastslår tømrermester Aabol.

Han mener at storlåven er et unikt læreprosjekt for unge og eldre tømrere.

– Vi lærer fortsatt nytt om det gamle her hver dag. Vi skal fortsette å justere konstruksjonen, sjekke bevegelsene og begrense setningsskadene, sier Aabol.

Det blir en spennende kontrollperiode for Aabol om taket får større snømengder i vinter.

Han gleder seg til å følge med på hvordan jekkingen setter seg i konstruksjonen.

– Dette er et fantastisk bruksbygg i enorme dimensjoner. Vi skal ta bedre vare på det nå, selv om det fortsatt gjenstår mye arbeid, sier tømrermester Håvar Aabol.

Lover mer læring på Gamle Hvam Museum

– Vi vil ha langvarige prosjekter som kan lære opp flere tømrere og kvalifisere dem til arbeider på verneverdige bygg, sier Christel Eline Wigen Grøndahl og Vegard Røhme fra Akershus bygningsvernsenter / Museene i Akershus.

Arbeidene på låven og de øvrige byggene på storgården skal også være læringsarenaer for lokale lærebedrifter, sier arkitekt Røhme og Wigen Grøndahl som er daglig leder ved bygningsvernsenteret.

Trygt plassert inne i låven står en knøttliten laftebygning bygget en gang på 1700-tallets siste halvdel med en særlig funksjon.

– Her har vi en fantastisk kjone som ble satt inn her for å berge den. I kjona gjorde man opp varme blant annet for å tørke malt til ølbrygging. Originalen vil vi bevare videre, samtidig som det hadde vært spennende å bygge en kopi som nye generasjoner kan fyre opp i, forklarer Wigen Grøndahl.

Et annet prosjekt som de to lenge har jobbet for, er svalgangsbygningen fra 1728. Den to etasjer høye hovedbygningen er sikret med brede stillaser og beskyttende presenning.

– Istandsettingen har pågått lenge. Nå er det bevilget 56 millioner kroner av Akershus fylkeskommune til de videre arbeidene på Gamle Hvam. Mye av det skal gå til svalgangsbygningen, sier Christel.

Bygningen trenger stabilisering, utskifting av stokker innsatt med kreosot, ny takkonstruksjon og rehabilitering av grunnmuren. For å nevne noe.

– Både låven og Svalgangsbygningen vil vi at skal være kompetanseprosjekter for små bedrifter som spesialiserer seg på dette. Her kan de bli bedre og prosjektene kan også brukes til å rekruttere nye håndverkere til fagene, sier Christel.

Lærlinger, elever og deltagere fra bygningsvernsenteret skal inviteres ut på Gamle Hvam.

– Arbeidene på museumsbygningene kan bli et referanseprosjekt som bedrifter og håndverkere kan vise til, slik at de kvalifiserer seg til lignende jobber, sier Wigen Grøndahl.

Fakta: Gamle Ham Museum

Gamle Hvam Museum består hovedsakelig av den gamle storgården Store Hvam, som ligger høyt til på Hvam i Nes kommune i Akershus. Gården har vært en av de rikeste på Romerike siden 1300-tallet.

I dag er Gamle Hvam en avdeling av MiA – Museene i Akershus, mens bygningene eies av Akershus fylkeskommune. På Gamle Hvam museum er det i alt 21 antikvariske bygninger, der seks av bygningene er fredet og de øvrige er verneverdige.

Laftebygget som rommer både låven og stallen er trolig fra andre halvdel av 1700-tallet og er i svært dårlig forfatning.

Stallen, låven og fjøset er i dag bygd sammen. Opprinnelig var de ikke det, men sammenbygningen kan ha skjedd på midten av 1800-tallet. rafthøyde ble det bygget ei felles bru gjennom hele komplekset. Dette ble gjort så kjerrelasset kunne kjøres inn på låven, lesses av og kjøres ut uten å måtte snu på låven.