Lokallaget bygget sjelden ris-lae til turfolket i Harstad

Kompetanse i norsk, samisk og kvensk byggeskikk

På forhånd hadde lokallaget sett seg ut noen yrkesaktive håndverkere til kurset.

k

– De som kanskje er lei av å være «montører» og ønsker seg utfordringer i yrket. Vi tenker at slike kurs kan gjøre handtverkere istand til å påta seg oppdrag med istandsetting av eldre bygninger, noe som er mangelvare i Norge generelt og i nord spesielt. Det er et svært stort marked for slike handverkere, sier han.

Veggkledning avgjør navnet

Myklevold mener at rislaen er bygget med felles norsk, samisk og kvensk byggeskikk. Og den er sjelden vare.

k

– Rislaen er en bygningstype som er utdødd i dag. Dette er sikkert første gang på minst 60-70 år at det har blitt nyoppført en slik her i landet. Det finnes en liten håndfull som fortsatt er bevart, men tidligere var det mange slike rundt omkring i utmarka i Nord-Norge, der det ble drevet utmarksslått, forklarer Myklevold.

Når man har kvistet bjørk til reisverk, blir det mye bjørkeris til overs.

– I prinsippet kan man felle bjørk i løypingstida, skrelle av nevera (den ytterste del av barken på bjørketrær, red.), kviste stokken, sette opp reisverk og tekke taket med nevra med torv over. Og altså ris i veggene. På denne måten blir alt brukt, sier Myklevold.

Best tidspunkt er altså å bygge ris-lae i løypingstiden til bjørken.

– I juni eller siste uka før St.Hans løsner nevra fra barken, men det varierer noe fra år til år. Dessuten løyper bjørka tidligere ved sjøen enn lengre opp mot fjellet. Og så varierer tida før nevra fester seg igjen fra et par uker det ene året til kanskje bare noen dager det neste. Vær og klima avgjør, sier Myklevold. 

Tradisjonelle verktøy og lokale naturmaterialer

Lokallaget vil lære bort eldre byggeskikker og teknikker til fremtidens håndverkere.

– Vi mener ikke at alle skal begynne å bygge sånne, men vi forsøker å vise at kunnskap om fortidig byggeskikk er en viktig del av framtidas miljøløsninger. Snart blir det en større dreining mot istandsetting av eksisterende bygningsmasse, framfor nybygg, fastslår Myklevold.

Dagens tømrere med bakgrunn fra byggfag på videregående er ikke i stand til å håndtere alle slike istandsettinger, fordi de mangler nødvendig materialkunnskap, verktøy og teknikk. De trenger praktiske kurs og utdannelser.

– De mangler også skolering i de bygningstekniske filosofier som eldre tiders bebyggelse ble bygget under. Dagens tekniske spesifikasjoner er som regel ikke kompatible med eldre bygningsmasse. Våre kurs skal gi en begynnende kunnskapsforståelse, og bidra til at handverkere ønsker å fordype seg i dette, slik at de kan drive på med det på heltid gjennom yrket sitt, sier Myklevold.

Bygningen er satt opp uten bruk av moderne hjelpemidler eller materialer, alt er naturmaterialer funnet på stedet, og tilvirket med tradisjonelt verktøy.

– Det eneste er nevera, som kommer fra Indre Troms. Det finnes ingen spiker, plast eller betong i bygget. Det er ei klimanøytral og miljøvennlig bygning, og et alternativ til alle gapahukene som bygges overalt, og som heller ikke har noen tradisjon her til lands, sier Myklevold som mener at de gjør et viktig arbeid:

– Vårt arbeide er kan hende en dråpe i havet, men alt må begynne et sted. Gjennom vårt arbeid, med vern av fortidig byggeskikk og ivaretakelse av tradisjonskunnskap, bedriver vi framtidsvern! En dag vil snøballen begynne å rulle fortere, og medlemmene i vårt lokallag kan si – om vi fortsatt lever – at vi var med å rulle den i gang, sier Lars Børge H. Myklevold.

Ris-laen på Skjellsletta i Harstad er åpen for alle som ønsker å benytte den, til å overnatte eller bare oppholde seg i. Det kan spennes opp to hengekøyer inne i den. Du finner den på Skjellsletta på Ytter-Aun. Ris-laen er satt opp med tilskudd på 15 000 kr fra Fortidsminneforeningen Troms fylkesavdeling, til kjøp av never.