Det vil si at boligene er ferdigregulert eller ikke trenger en reguleringsplan. Den langsiktige boligreserven med boligenheter som ikke er detaljregulert er enda høyere, skriver Kommunal- og distriktsdepartementet.
Det finnes store reserver
– Dette viser et stort potensialt for boligbygging de neste årene hvis andre forhold ligger til rette for det, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt Samfunnsøkonomisk Analyse og Norkart i oppdrag å utarbeide en rapport om planreserver satt av til boligbygging. Den viser at norske byregioner med høyt utbyggingspress allerede har betydelige planreserver til boligformål.
Regjeringen har høye ambisjoner for boligpolitikken, og har satt som mål at 130 000 nye boliger skal igangsettes innen 2030. For å nå dette målet er det avgjørende at det finnes tilgjengelige arealer for boligbygging i kommunene.
– Utredningen gir en god oversikt over planlagt areal til bolig i de store byregionene. Nå er jeg opptatt av at vi gjennom felles innsats faktisk får bygd boliger. Regjeringen setter fart og kraft bak arbeidet med en rekke tiltak for å effektivisere plan- og byggesaksprosessene og legge til rette for kommunenes boligplanlegging, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Selnes Skjæran.
Rapporten gir et estimat på hvor mange boliger det er åpnet for gjennom kommunale arealplaner – både på kort og lang sikt.
Rapporten tar for seg elleve bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner), som til sammen blir et utvalg av 78 kommuner i landet. Her bor drøyt 60 prosent av befolkningen i Norge, og kommunene har stått for i underkant av 70 prosent av boligbyggingen de siste fem årene.
Hovedfunn fra rapporten
- Den kortsiktige planreserven gir rom for om lag 158 100 boenheter.
- Den langsiktige planreserven gir rom for om lag 416 900 boenheter.
- Samlet planreserve utgjør dermed 574 900 boenheter.
Den kortsiktige reserven er ferdigregulert og kan behandles som byggesak i kommunen. Den langsiktige er satt av i kommuneplanen, men ikke regulert. Lokale behov og prioriteringer, samt utbyggernes vurdering av lønnsomhet og gjennomførbarhet vil være avgjørende for om boligene faktisk bygges.
– Selv om oversikten viser at mange kommuner har regulert mye areal til boligformål, er det viktig at kommunene fremover sørger for oppdaterte analyser av boligbehovet lokalt. De må sørge for at arealplanene inneholder tilstrekkelig areal til boliger og at det leggers til å bygge de boligtypene som innbyggerne trenger. Fylkeskommunene bør også bidra til samarbeid om boligplanlegging, siden boligmarkedet strekker seg på tvers av kommunegrensene. God boligplanlegging er viktig for et godt boligtilbud som dekker innbyggernes behov i ulike livsfaser, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Selnes Skjæran.
Han understreker også at rapporten ikke betyr at kommunene må slutte å regulere nye boligområder.
– Alt som er regulert til boligområder, blir ikke nødvendigvis realisert. Dette avhenger av lokale behov, private interesser og om det er gunstig å bygge i disse områdene. For å nå målet om 130 000 nye boliger innen 2030, er vi avhengige av at det fortsatt blir regulert flere boligområder.