Ifølge Huseiernes Bokostnadsindeks går nå 32 prosent av inntekten etter skatt til boutgifter. I 2020 var andelen 22 prosent.
Bruker stadig mer av lønna på å bo
– Utgifter til å bo og ta vare på sitt eget hjem spiser en stadig større andel av inntekten til vanlige folk, og det bekymrer oss, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.
En gjennomsnittlig enebolig på 120 kvadratmeter koster nå over 200 000 kroner i året å bo i, og tallet ventes å stige til 230 000 kroner i løpet av året.
– Det er grenser for hvor store utgifter en vanlig husholdning tåler, understreker Meyer.
Bokostnadene har mer enn doblet seg siden 2015, da summen lå på litt over 100 000 kroner. Økte renter, dyrere strøm og høyere kommunale avgifter forklarer mye av veksten.
– Rentenivået de siste årene har rammet boligeiere hardt. Selv små renteøkninger får store utslag for husholdningenes økonomi, sier Meyer.
Boligpolitikk under press
Huseierne mener utviklingen viser at boligkostnader må inn i den politiske hoveddebatten. Selv om lønnsveksten fortsetter, ligger utgiftsnivået så høyt at husholdningene vil bruke rundt 30 prosent av lønna på bolig også i årene som kommer.
– Vi må begynne å se på bolig som en del av velferdspolitikken, ikke bare et privat ansvar, sier Meyer. Når stadig mer av lønna går til å betale renter, avgifter og forsikringer, svekkes både kjøpekraften og muligheten til å spare.
Ifølge organisasjonen risikerer vi at stadig flere får mindre økonomisk handlingsrom, og at unge sliter med å etablere seg i boligmarkedet. Kombinasjonen av høye boligpriser og store løpende kostnader gjør inngangen til boligmarkedet mer krevende enn før.
– Boligpolitikken har i for stor grad handlet om å stimulere kjøp, ikke om å sikre bærekraftige bokostnader over tid, sier Meyer.
Huseierne foreslår blant annet bedre fradragsordninger for vedlikehold, lavere dokumentavgift og tiltak som demper avgiftsnivået i kommunene. De peker også på behovet for langsiktig forutsigbarhet i boligøkonomien.
– Vi trenger et boligmarked der folk kan planlegge fremtiden sin uten frykt for nye kostnadssjokk, sier Meyer. Det handler både om økonomisk trygghet og sosial bærekraft.