Ni av ti søknader om bygging i strandsonen langs norskekysten ble godkjent i 2023, ifølge NRK. Nå frykter organisasjonene at akkurat det samme skal skje med myrene. (Foto: Louise Thoresen)

Forslaget om byggeforbud på myr er for tamt

– Her gjør regjeringen et skikkelig mageplask i myra. Forslaget kan føre til mer usikkerhet og minst like mye nedbygging av myr, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet, Sabima, WWF og BirdLife Norge går nå ut og advarer om at regjeringens forslag til et byggeforbud på myr er for dårlig.

NESO mener derimot at forslaget om totalforbud diskriminerer byggenæringen: Putt lovforslaget tilbake i myra!

Mageplask i myra for regjeringen?

Hele ni prosent av Norges landareal er myr. Myrene gir store opplevelsesverdier, lagrer karbon, er levested for mange arter og bidrar til flomdemping. Et byggeforbud på myr er velkomment, men miljøorganisasjonene er kritiske til at forslaget i stor grad kopierer forbudet mot bygging i strandsonen, skriver de i en felles pressemelding.

Ni av ti søknader om bygging i strandsonen langs norskekysten ble godkjent i 2023, ifølge NRK. Nå frykter organisasjonene at akkurat det samme skal skje med myrene.

Stortinget ba allerede i 2023 om et forbud mot nedbygging av myr. Nå har regjeringen endelig lagt fram sitt forslag.

– Forslaget regjeringen har sendt på høring er svakt og fullt av hull. Heldigvis er det bare et høringsforslag, og vi forventer at svakhetene blir rettet opp. Blir det endelige byggeforbudet like mangelfullt som dette, er det skadelig for myra og for norsk naturforvaltning, sier Einar Wilhelmsen, generalsekretær i Sabima.

Organisasjonene anbefaler at man går tilbake til forslaget som ble lagt fram av Miljødirektoratet allerede i 2023.

Frykter samme ordning som for strandsoner

Bakgrunnen for at organisasjonene nå går ut og advarer er et lovforslag som er ute på høring, med frist første november. Regjeringen foreslår at byggeforbudet plasseres i plan- og bygningsloven etter samme modell som byggeforbudet i strandsonen.

Siden 1965 har det vært et generelt byggeforbud i 100-meterssonen. Likevel har mye av strandsonen forsvunnet, og kommunene gjør lite for å hindre utbygging i enkeltsaker. Tall fra SSB viser at det i 2023 kun var 12 prosent av søknadene om bygging i strandsonen som ble avslått. Nesten 60 prosent av søknadene ble innvilget med dispensasjon fra kommunene.

Disse utallige dispensasjonene viser at vi i praksis ikke har klart å beskytte strandsonen mot nedbygging – tross gode intensjoner.

Hvis kommunen blir dispensasjonsmyndighet og får ansvaret for å veie de ulike interessene opp mot hverandre, risikerer vi at det går like ille med myrvernet som med strandsonevernet. I tillegg svekkes statsforvalternes rolle, og forbudet skal ikke gjelde for store kraftutbyggingssaker, for eksempel vindkraftanlegg.

Rundt en tredjedel av myrene i Norge er allerede nedbygd. Den myra vi har igjen, er det viktig å bevare, skriver miljøorganisasjonene som mener at lovforslaget må inneholde følgende elementer:

  • All myr må være inkludert, uavhengig av dybde.
  • Forslaget bør inn i naturmangfoldloven.
  • Statsforvalteren må ha dispensasjonsmyndighet for å sikre helhetlig forvaltning.
  • Dispensasjon bør kun være mulig dersom tiltaket er helt nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser.
  • Planvask er nødvendig for å ta ut myrområder fra eldre planer.
  • Krav om restaurering av tilsvarende arealer ved eventuell ødeleggelse av myr, inkludert ved nedbygging knytta til energiproduksjon.
  • Alle dispensasjoner legges i den offentlige databasen Miljøvedtaksregisteret for å sikre åpenhet og etterprøvbarhet.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *