7000 kvadratmeter takstein får nytt liv

I samarbeid med borettslaget Keyserløkka Nord, Multiconsult og takentreprenøren Ecosol, har Heksem tatt ansvar for å hente ned rundt 7000 kvadratmeter takstein i forbindelse med rehabiliteringen av takene i borettslaget.

– Hvis prosjektet hadde vært gjennomført som mange andre, ville denne steinen blitt kastet. Det hadde vært 280 tonn byggavfall. I stedet blir den tatt vare på og kan brukes igjen, sier ildsjelen som gjør det godt med bedriften Historisk Tegl AS.

Byggemateriale med varig verdi

Det Heksem og teamet hans tar vare på, er ikke dekor eller antikviteter. Det er takstein laget av brent leire – et slitesterkt og funksjonelt materiale som fortsatt har teknisk levetid.

– Dette er ikke pynt. Det er bygningsdeler som har gjort jobben sin i nærmere hundre år. Noe må selvfølgelig sorteres ut, men det meste holder fortsatt mål, sier han.

Teglstein tåler frost, UV-stråling, vind og regn. Den puster, har høy egenvekt og gir god beskyttelse mot både fukt og brannspredning. I Norge ble såkalt patentstein innført etter 1895, nettopp fordi flat teglstein viste seg å være mer brannsikker enn krummet stein.

– Når vi snakker om gjenbruk, handler det om å bruke gode materialer på nytt – ikke bare for nostalgien, men fordi det fortsatt er god byggeskikk, sier Heksem.

Borettslaget som ikke ville kaste

Keyserløkka-prosjektet kom i gang fordi borettslaget ba om gjenbruk i konkurransegrunnlaget. Det åpnet en dør for Historisk Tegl.

– De fleste trodde det ikke lot seg gjøre. Men når det først sto i kravspesifikasjonen, kunne vi vise at det faktisk går an å løse det, forklarer Heksem.

Logistikken løses i dette tilfellet, ved at steinen pakkes på stillas før den blir heist direkte ned på kranbil.

– I dette prosjektet sparers det mange tunge turer med bæring for å få steinen i containeren. Nøkkelen til suksess her er god logistikk, kommunikasjon og planlegging, sier Heksem.

– Det er ikke gratis å gjøre det på denne måten heller. Men det koster mer å kaste. Spørsmålet er hva man sitter igjen med – og hva man kaster bort, sier han.

Et forsiktig anslag for kostnaden ved å fjerne taksteinen og deponere dem er 500 000 kroner.

– Så jeg vil absolutt oppfordre alle byggeprosjekter i slike situasjoner om å kontakte oss, sier Heksem.

Fra møbelsnekker til teglformidler

Martin Heksem har bakgrunn som møbelsnekker og tømrer i Egil Norli AS, og han har jobbet med antikvarisk rehabilitering. Firmaet Historisk Tegl AS har han bygget opp fra grunnen, først hjemme i hagen.

– Vi er de eneste i Norge som har et system for dette. Det krever lagerplass, oversikt og evnen til å vente. Noen ganger tar det fem år før noen trenger akkurat den typen stein igjen, sier han.

Han nevner et tilfelle fra Volda, der 115 år gammel hollandsk stein ble reddet fra container og senere solgt til nytt prosjekt på Vestlandet.

– Så lenge vi kan dekke kostnadene til drift og lager pluss litt til, fungerer det. Men du må ha tålmodighet. Dette er ikke høyomsetning, sier han.

Når bør man vurdere gjenbruk?

Heksem mener vurderingen bør starte tidlig i prosjektet – helst før riving og fjerning.

– Så snart noen tenker på å bytte tak, bør de få vurdert hva slags stein de har. Ikke alt kan reddes, men mye kan. Og ofte er det god økonomi i det også, sier han.

Han understreker at det også er en sikkerhetsdimensjon. Patentstein ble utviklet for å hindre brannsmitte i byene, og har egenskaper som gjør den egnet for både regn og gnistregn.

– Hvis jeg skulle hatt forsikringssamtale om den steinen, hadde jeg ikke vært bekymret. Det handler om å vite hva man har og bruke det riktig, sier han.

Spør før du kaster

For byggmestere og håndverkere som møter gamle tak, er det flere ting å huske på, ifølge Heksem.

– Det er en del som mangler kunnskap om hva som kan gjenbrukes. Noen ser bare en mulighet til å selge nytt, og anbefaler utskiftning uten å vurdere steinen skikkelig, sier han.

Han mener fagfolk har ansvar for å gi kundene riktige råd – og ikke alltid gå for enkleste løsning.

– Det er klart, noen ganger lar det seg ikke gjøre. Det må være teknisk og økonomisk gjennomførbart. Men mange ganger er det fullt mulig å ta vare på det man har. Og da bør man vurdere å ringe oss, sier han.

Ikke alt må bli søppel

Noe takstein må kastes. Det erkjenner Heksem. Men det betyr ikke at alt må bli avfall.

– Det som ikke kan legges på tak igjen, kan kvernes og brukes i jordforbedring. Det er allerede i bruk i grønne tak. Så selv ødelagt stein har en funksjon via vårt samarbeid med Vegtech Norge som utnytter all taksteinen vi ikke bruker, sier han.

Han advarer samtidig mot kortsiktige avgjørelser. Lageret av norskprodusert teglstein minker. Det som kastes i dag, kan bli vanskelig å erstatte i fremtiden.

– Vi har ikke lenger teglverk i drift i Norge. Det siste ble kjøpt opp og nedlagt. Så når vi kaster, er det ikke bare avfall – det er ressurser som ikke kan skaffes igjen, sier han.

Lønner seg å gjenbruke

Prosjektet på Keyserløkka viser at gjenbruk er mulig når det planlegges tidlig og gjennomføres i samarbeid.

– Det er ikke alltid det lønner seg, men ofte gjør det det. Og det gir deg en løsning som fungerer. Ikke fordi det er nostalgisk, men fordi det er praktisk, sier Heksem.

Han oppfordrer fagfolk til å tenke seg om før neste takstein kastes.

– Brukt tegl har fortsatt verdi. Den gjør jobben. Det eneste som mangler, er ofte vilje og planlegging, avslutter han.

Takentreprenøren: – Steinen har en faktisk verdi

For Tormod Engesæth i Ecosol har samarbeidet med Historisk Tegl fungert godt. Han leder takarbeidet på Keyserløkka og forteller at prosessen med å ta ned steinen for gjenbruk har gått greit.

– Det er klart det tar litt mer tid, men steinen har verdi. Det handler ikke bare om miljø – det handler om økonomi også. Dette er noe som kan brukes videre i andre prosjekter, sier han.

Han forteller at logistikken med kran og pallpakking er godt løst, og at det har vært lite utfordringer.

– Vi støtter oss på erfaringen til Martin. Det er en ny part inn i prosjektet, men det har fungert. Og vi ser at det meste av steinen er i god stand og kan brukes igjen, sier han. For Ecosol er gjenbruk ikke bare mulig – det kan også være lønnsomt.

– For oss er det et plussregnskap. Miljømessig og økonomisk. Så vi er klare for flere prosjekter med samme løsning, avslutter han.

Borettslaget og rådgiveren: – Det var mulig å få til

Rehabiliteringen av takene på Keyserløkka startet med en tilstandsvurdering utført av Multiconsult. Der ble takene vurdert som et av de viktigste tiltakene.

Styreleder Jan Ludvig Vinningland forklarer at arbeidet har vært planlagt lenge, og at gjenbruk av takstein først kom inn som et forslag fra én i styret.

– Vi andre syntes kanskje det virket litt dyrt og komplisert i starten, sier Vinningland.

– Men etter hvert som vi forsto hvordan det kunne gjennomføres, ble det et spleiselag mellom oss og entreprenøren. Det har fungert fint.

Byggingeniør Håkon Stensbak i Multiconsult sier at de la til rette for gjenbruk i anbudet, blant annet ved å spesifisere forsiktig demontering i stedet for riving.

– Vi var i utgangspunktet usikre på hvor mye som kunne reddes. Det er ofte en del skade på eldre takstein. Men her ser det ut til at mye er i god stand og kan brukes igjen, sier han.

Både Vinningland og Stensbakk mener prosjektet har gått greit, og at det er positivt at materialene ikke bare kastes.

– Totalt sett ble ikke kostnaden så mye høyere, når man ser det i sammenheng med hele prosjektet. Og folk synes det er bra at vi tar vare på noe. Det gir litt ekstra verdi i en ellers krevende rehabilitering, sier Vinningland.