Vi møter ham i laftehallen hjemme, hvor han bor og arbeider så å si midt i de dype skoger i Østerdalen, nærmere bestemt på stedet Øgle-Viken i Åmot kommune, om lag en mil nord for nærmeste tettsted Rena. De to gamle stabburene står og venter på det nye understellet ovenfor Rena sentrum.
Han jobber i en liten laftehall, kombinert med garasje, som han selv har bygd. Inne i hallen er nesten alt ferdig til det minste av de to stabburene.
– Jeg rekonstruerer de to stabburene mest mulig slik de var originalt tidlig på 1800-tallet. Vi vet ikke nøyaktig hvordan den nederste delen var originalt, men vi bruker naboens stabbur som mal, et stabbur som kan ha vært bygd av de samme folkene for snart 200 år siden.
Gammelt verktøy
– Jeg jobber mest mulig med samme verktøy og på samme måte som de gjorde da stabburene ble satt opp, sier han.
Nordli tar tak i øksa og hogger trapesform på en lang stokk. Dette er ei gammel og spesiell øks, ei Mustad bjelkeøks fra 1870.
– Både bestefar og oldefar jobbet med lafting og brukte denne. Det var min oldefar som fikk tak i øksa.
Understellet – ramma til det minste stabburet er nesten ferdig inne i laftehallen. Denne ramma er bygd med grime og stabber. Grimer er trapesformede tømmerstokker, det vil si at de er mye bredere nederst enn øverst. Stabben, det er enkelt sagt føttene som stabburet skal stå på. Stabben og grimen er laftet sammen på den gamle måten.
Og på toppen av stabbene blir det halvkløvninger – «Flak» – på det store stabburet, der denne delen av stabburet er ødelagt. Det lille stabburet har inntakte halvkløvninger. Halvkløvninger, det er halve tømmerstokker – delt horisontalt.
Materialer i skogen
Når han skal skaffe materialer til ramma på stabburet, kan han ikke reise til en byggevarehandel, for der finnes ikke noe slikt. Denne gang reiste han ut i skogen i Rena og blinket ut tømmer selv. Han fant riktig kvalitet.
– Jeg bruker tettvokst malmfuru, trær som har vokst sakte, slik at det blir liten avstand mellom årringene. Det skal også være høyest mulig kjernevedandel i materialene til stabburet, sier han. Det er med andre ord hard og malmen furu.
En skogsentreprenør hogde trærne og fraktet de ned til sagbruket til naboen. Der skar han tømmerstokkene slik at de ble firkantede «bokser», før han kjørte de hjem til laftehallen.
– Tømmeret tørket litt før jeg begynte å arbeide med det. Litt fuktig tømmer er ideelt å arbeide med.
Disse to stabburene føyer seg inn i en lang rekke med historiske bygninger som han har satt i stand.
– Det er kjempegøy å arbeide på denne måten. Jeg jobber mye med gamle hus, dette er hus med sjel. Disse bygningene setter jeg i stand slik at de blir bevart for fremtiden. Min tanke når jeg arbeider, er at dette skal holde i flere generasjoner, forhåpentligvis i 100 år, kanskje mer.
Han har jobbet med mye forskjellig opp gjennom årene, etter at han flyttet til Åmot i Østerdalen. Han er oppvokst på Gjerdrum ved Gardermoen.
Heldig med skoleringen
– Jeg var heldig og fikk arbeid hos en eldre, kunnskapsrik kar på Rena på 1990-tallet. Det var hos Trygve Skaret som drev firmaet Åmot Handlaft. Jeg lærte lafting av han og sønnene hans. De fem første årene laftet jeg mye nybygg, deretter jobbet jeg mest med restaurering.
Nordli fikk senere arbeid i Anno museum, hvor han jobbet med tilstandsregistrering av museets bygg i hele Hedmark fylke.
– Da lærte jeg mye om gamle bygninger, sier han. De senere årene har han drevet med lafting i sitt eget firma Nordli Laft & Restaurering.
Historiske bygninger
Nordli har satt i stand mange forskjellige gamle tømmerbygninger: Boliger, uthus, fjøs, stabbur, kirka på Rena, den gamle skolen på Rena, skogshusvær uten veiforbindelse og andre prosjekter. Han har også lagd en ny skogskoie i rundtømmer. Han snekret til og med møblene inne i koia.
Sommeren 2022 satte han i stand en del av Oppgangssaga til Norsk skogmuseum, et prosjekt han fullførte i 2023.
For noen år siden hadde han en spesiell jobb for herskapsgården Melgården i Østerdalen. Inne på snekkerverkstedet gjenskapte han mønerytterne. Dette er figurer i tre, for eksempel svaner som dekorerer utsiden av bygget.
På den gården gjenskapte han også et «værelse» – et rom – fra slutten av 1800-tallet. Gulvet i dette rommet er en spesiell historie i seg selv. Opprinnelig på slutten av 1800-tallet ble gulvbordene badstuetørket. Denne gang tørket Nordli de spesiallagde gulvbordene i en av stuene til gården en vinter! Materialene ble tørrere enn de gamle gulvbordene som måtte skiftes ut.
Tur til stabburene
Nordli reiser til Rena, nærmere bestemt Tingstad hvor de to gamle stabburene står og venter på nytt understell. Der møter vi samboeren til gårdeieren. Hun forteller at de har planer om å bruke det ene stabburet til overnatting og det andre til å lagre mat. Opprinnelig ble det ene stabburet brukt til kornlager og det andre til å lagre pølse og annen mat.
Begge stabburene er råteskadet nederst. Derfor blir understellet skiftet ut.
– Dette er en tidkrevende jobb, sier Nordli. Han skal jekke opp stabburene og lafte på plass ramma.
– Når disse to stabburene får ny ramme, nytt understell, skal de kunne stå i lang, lang tid, til glede for folkene på gården og alle andre som kommer på besøk og overnatter der.
