
Står for kvalitet i Oslos ROT-marked
- Hovedstaden er full av eldre sameier og bygg som har stort behov for nødvendig vedlikehold. Her øker behovet for fagmessig rehabilitering, sier byggmester Ken Røstvik og daglig leder Tom Ljosåk i Prosjektmester AS.
De 16 rekkehusene i Kampheimveien som Prosjektmester nå pusser opp ble sist rehabilitert for ti år siden.
– Veggene ble da etterisolert, men av en mystisk grunn blendet man alle ventilene. Det fjernet all naturlig ventilasjon i enhetene og lager et stort damptrykk. Nå bedrer vi fukt utfordringene den byggefeilen skaper, forteller Ljosåk.

Ser store byggefeil
– Inneklimaet har ikke vært sunt her, særlig på vinteren. I enhetene med mange beboere kan en tydelig se mye fukt som skaper høyt damptrykk. sier byggmester Ken Røstvik som leder prosjektet for sine tømrere og firmaets samarbeidspartnere.
I noen av takene oppdaget de råte- og soppdannelse.

– Vi ser slike alvorlige byggefeil i eldre og nye prosjekter. De skyldes, etter min mening, at mange håndverkere fra entreprenører mangler helhetsforståelsen, sier Røstvik.
– Når stadig flere «håndverkere» bare er montører med ansvar for sin bygningsdel, går det galt, istemmer Ljosåk.

- Når vi først starter, så går det fort. På halvannen uke river vi det gamle taket, lekter om og legger ny takstein.
Nye opprettinger venter
Ifølge Tom Ljosåk har byggebransjen i Oslo de siste årene vært preget av flere konkurser blant totalentreprenører. Tilbake står uferdige eller feilkonstruerte prosjekter.

Byggmesteren vurderer nå å delta i anbudet om en enorm oppretting øst i Oslo.
– Et av de største borettslagene fikk nye balkonger og fasader for noen år siden. Som er bygget med manglende fall og andre feil som gjør at vann nå går inn i konstruksjonene. Vi snakker om flere hundre store balkonger som må rives og erstattes, sier Ljosåk.
Opprettingen av slike byggefeil kan ta mange år.
– Det har vært tilfeller hvor store prosjekter har gått konk rett etter overtakelse, og vi blir satt inn for å rydde opp, forteller Ljosåk og viser til 30 påkostede hus på Fornebu som ble oppført med skjevheter i grunnmuren.
Prosjektmester brukte fem år på den ene opprettingen.
– Byggefeilene var så omfattende at OBOS-sjef Daniel Siraj sa at det rimeligste ville vært å rive alt og bygge husene opp igjen fra grunnen av, sier Ljosåk.
Han og Røstvik er sikre på at mange byggherrer lurer seg selv og beboerne når de presser for hardt på priser og tid i anbud.
– Vi er blitt nøye med hvem vi påtar oss jobber for. Etter 14 år prekvalifiserer vi oss for kompliserte prosjekter og nå er 80 prosent av oppdragene våre for OBOS, OBOS Prosjekt og boligbyggelaget USBL, sier Ljosåk.
Nå vinner Prosjektmester jobber i lukkede tilbudskonkurranser.
– Tilbyderne vet at vi fokuserer på kvalitet og ikke stresser håndverkerne for mye med tida. Her på Oppsal blir vi ferdig en måned tidligere enn avtalt, noe som viser at vår arbeidsmåte er effektiv, sier Røstvik og tar oss med opp i stillasene på Oppsal.

Etter 70 år får rekkehusene på Oppsal brannskiller mellom enhetene og en smal gulvrekke slik at beboerne kan trå trygt.
Kalde loft med åstak
Å skifte tak og etterisolere loftene i rekkehusene fra 1954 er ikke såre enkelt, forklarer Røstvik.

– Dette er åstak på innsiden og med kaldloft er det litt utfordrende å få til luftinga. Vi har laget «spesial» luftespalter på grunn av det, sånn at vi får god lufting, sier byggmesteren.

Innvendig får loftene ny dampsperre, 30 cm isolasjon før nye gulvbord dekker det hele.
– Det viktigste her er at dampsperren er så tett som mulig, klemmes og tapes i skjøter, forklarer Røstvik.
Tidligere har loftene vært åpne mellom enhetene, noe som utgjør en stor brannrisiko.

– Vi har brannseksjonert alle loftene slik at en eventuell brann ikke sprer seg fritt, sier han og viser at i noen av endeseksjonene til rekkehusene må tømrerne være kreative.
– Her har beboerne laget påbygg med ulike takkonstruksjoner og høyder. Vi bygger og retter opp på de loftene som trenger det, sier byggmester Ken Røstvik.
Prosjektmester etterlater seg et bygg som enkelt kan forbedres neste gang.

– De opprinnelige takutstikkene var så korte at de ikke tillot etterisolering i fremtiden. Nå bygger vi ut takutstikkene fra 5 til 15 cm slik at beboerne slipper å fjerne taket hvis de ønsker å oppgradere isolasjonen senere, forklarer Røstvik.

Murbygningen på Galgeberg er antikvarisk restaurert over lang tid av Prosjektmester.
Gul-listet butikkrekke fra 1937
– Jeg tenkte å vise fram en helt annen type jobb, sier Tom Ljosåk og åpner teakdøra inn til teglsteinsbygget på Galgeberg som Prosjektpartner er totalentreprenør for.

Rekken med næringslokaler og store vinduer fra 1937 var i elendig forfatning.

– Nå tilbakeføres restaurant og næringslokaler med antikvarisk håndverk og løsninger som tilfredsstiller dagens byggekrav. Vi har brukt lang tid og store ressurser på fasadene med eikedører, teakvinduer og kalkmaling, forteller Ljosåk stolt.

Prosjektet er støttet av Kulturminnefondet og andre.
– Dette blir vakre lokaler som gjester og ansatte vil trives i. Vi har installert lydhimlingsplater og støyglass for å redusere trafikkstøy, samtidig som vi har gjort omfattende utbedringer på taket. Det har vært en krevende, men givende prosess – som de fleste av prosjektene våre, forteller daglig leder Tom Ljosåk i Prosjektmester AS.