Bygger Svartskogs grønneste enebolig i telt

Naturtomter som vender ut mot Bunnefjorden er sjelden vare.

– Utsikten fra stua blir fantastisk. Men det viktigste for byggherre, er at nybygget oppføres med kortreiste, klimavennlige materialer og løsninger som sparer og produserer energi, forteller Werner.

Huset med et boareal på 160 m² over en etasje er tegnet av arkitektene i Various Architects sammen med oppdragsgiver. Bygget oppføres med isolerte treelementer fra TEWO i Hurdal, et system som Werner heier på.

– Jeg har veldig sans for at vi som bygger små enheter, kan gjøre det på en mer rasjonell og klimavennlig måte. Vi sparer inn en del materialer ved å bygge med gode elementkonsepter, sier tømrermesteren.

Energiregnskap i pluss

Om byggetomta var flat og alt på ett nivå, ville Werner og tømrerne hans vært ferdig allerede. Denne er skrånende og grunnmuren er nøye støpt opp i fem ulike nivåer.

– Huset legges godt ned i terrenget i bakkant og forsiden blir hengende i friluft, sier Werner og viser på mobilen hvordan fundamentet og grunnmuren ble isolert med 90 m³ Glasopor – skumglass av resirkulert glassemballasje som består av 80 % luft.

– Selv om Glasoporen er lett, er det litt av en jobb å heise sånne mengder inn på tomta på en kald og glatt vinterdag. Østlandets største mobilkran klarte det så vidt, sier Werner.

Et hermetisk lukket passivhus blir det ikke. Selv med 25 cm isolering i vegger og 35 cm innblåst trefiberisolering i takdelene.

– Det blir en varm lue på dette huset. Takbjelkene er sammensatte k-bjelker på 50 cm fra ARE treindustrier og er neste post på programmet. Når de er montert, legger vi inn finér 10 cm opp mellom bjelkene så det blir synlige bjelker i himlingen. Så skal det blåses inn 35 cm isolasjon, legges vindtetteduk og lektes opp til luftingen, forklarer Werner.

På de sørvendte pulttakene skal det monteres et større solcelleanlegg. Med doble taksperrer i limtre tåler taket dem og mye mer. Og da vil huset produsere mer strøm enn det bruker.

– Det blir store vindusflater med påkostede glass som slipper inn mye varme og holder på den, sier Werner som synes at byggherren har valgt de rette materialene og løsningene.

– Her får de et miljøvennlig hus med fokus på rene materialer, treverk og der den eneste plasten i hele bygget er radonsperra.

Elementene fra Hurdal

Siden få av elementveggene henger sammen, kunne Werner og tømrerne nesten begynne der de ville. Takket være en grundig støpt grunnmur, går montasjen som planlagt.

– Her trenger vi ikke å slipe og kile opp. Men med fem nivåer blir det forskjellige lengder på alt og da tar ting lengre tid. Gavlveggene som er skrå må vi også bruke litt mer tid på, forklarer Werner.

Å bruke noe mer tid på tilpasningen, er greit.

– Byggemåten er uansett veldig rasjonell: Når veggene er samlet, har vi ferdig innvendige flater, med mindre du ønsker å gjøre noe mer med dem, huset er ferdig isolert og klart utvendig for spikerslag når du skal ha opp panelet.

Alle elementene er merket og for hver vegg følger det med en detaljert anvisning på tegning og BIM som tømrerne kan følge.

– Innvendig behandles treelementene med linoljemaling og utvendig kler vi huset med tre dimensjoner spaltet panel fra Øyfjell sag, et lite sagbruk i Telemark. Det er tettvokst fjellgran med minimum åtte årringer per centimeter – så den gleder vi oss til å jobbe med! Vi fordeler de ulike panelene utover fasaden uten noe system, men med spalter sånn at kledningen får luft, forklarer Werner.

Tømrermesteren og tømrerne synes det er lærerikt å oppføre elementhuset.

– Dette er ikke noe A4-hus. Her trengs det erfaring og kompetanse for at alt skal bli riktig og så lærer vi samtidig nye ting. Akkurat sånn skal det være, fastslår Werner.

BIM på brakka

Oppe på brakka starter Werner opp Mac-en og åpner BIM- hustegningen.

– Det er faktisk første gang jeg jobber med IFC-filer – altså digitale tredimensjonale filer fra arkitekten – men nå som jeg kan dette, ser jeg store fordeler for oss tømrere når vi skal finne ut av løsningene. Vi kan jobbe bedre med arkitekt og kunde, samtidig som vi blir mer selvstendige og kan planlegge bedre, sier han.

Tømrermesteren liker å se huset fra alle vinkler.

– Nå kan jeg se nøyaktig hva arkitekt og kunde tenkte på en mye enklere måte, sier Werner og zoomer inn på den fritthengende fronten.

– Her ser du hvordan glassfronten skal konstrueres. Vi skal gjøre klart for det kjempestore vindusfeltet med en ramme av limtre, og her kommer kneveggen mens limtreet er de svarte strekene, forklarer Werner og går videre i tegningen.

– Taket synes jeg det er veldig fint å studere digitalt. Her går vi inn og ser taksperrene som skal kles med furu. Det er bra at denne teknologien nå kan deles av alle fagene på byggeplassen.

Elementer bør samles under tak

Werner vil absolutt bygge videre med elementer.

– Men om jeg kan gi fastpris på slike jobber, er jeg usikker på. Vi trenger mer erfaring først, for dette er litt vanskelig å prise. Det er et fint system de lager i Hurdal, selv om du absolutt bør bygge med elementer under telt, anbefaler tømrermesteren.

Årets vinter har vært uvanlig kald og fuktig i Akershus.

– Med teltet slipper vi å dekke til konstruksjonen daglig og unngår at elementene vrir seg eller sveller på grunn av fukt og andre skader. Det tror vi er økonomisk fornuftig. Teltet gir et stabilt byggeklima både for huset og for oss som jobber med det. Men innelufta er kald nok den, altså, sier Werner.

Den viktigste fordelen med byggeteltet er at tømrerne kan gå rett på sine oppgaver hver dag under like forhold, uansett vær og vind.

– Da mener jeg at vi har funnet en rasjonell og fin byggemåte, sier tømrermester Kenneth Werner.