Vegard Mikkelsen rekker mer enn de fleste

Inne i laftehallen tilpasser han en takås. Hallen har han bygd inntil boligen nord i Østerdalen.

Hytta settes opp i stavlaft med hjørnestolper, med stående panel på utsida. Takkonstruksjonen blir i tømmer fra raftet og opp. Mikkelsen jobber bare med seks tommer tømmer. Veggene blir i bindingsverk, med isolasjon og dampsperre, 20 centimeter tykke, litt tykkere enn tømmeret.

– Dette er ei «budsjetthytte», det vil si at prisen skal bli best mulig for byggherren. Derfor bruker jeg annensort materialer, sier han, og peker på noen av tømmerstokkene som har blåmerker.

– Merkene har ingen betydning for kvaliteten på bygget, heller ikke utseendet, når de synlige områdene skal beises, forklarer han.

Det blir også annensort materialer til taktro, gulvet og panel. Hytta skal settes opp i setergrenda Aumdalen i Tynset og stå ferdig til påske neste år.

Gleder seg til å gjenskape setertun

Når sommeren kommer, skal han gjenskape bygninger på et setertun på Tronsvangen, oppunder det majestetiske Tronfjell i Alvdal. På tunet stod det et fjøs, ei løe, et uthus og en liten seterstue, hovedbygningen på setra. Alt var falleferdig, ifølge Mikkelsen.

Den lille seterstua på 30 m² har han allerede satt i stand.

Han har også flyttet ei annen seterstue fra 1800-tallet som er på 50 m² og stod falleferdig på en gård i nabobygda.

Den ble plukket ned og flyttet til Tronsvangen et par mil sørøst. Der seterstua ble bygd opp igjen. Så mye som mulig ble gjenbrukt. Nå er den som den var for om lag 200 år siden!

– En drømmejobb. Det var fantastisk artig å jobbe med denne seterstua. Jeg synes den ble veldig fin, med en blanding av gamle og nye materialer, sier han. Mikkelsen samarbeider med tømrer Kjetil Dørum fra Oppdal om å restaurere de gamle husene på setra.

I sommer skal de også sette i stand den falleferdige løa og fjøset.

Flyttet til gjenbruk tidligere

– Seterstua var opprinnelig et bolighus, en kårstue, antagelig fra begynnelsen av 1800-tallet. Den har et påbygg i sinklaft og kamlaft, hentet fra Baugsberget gruver, sannsynligvis en gang på slutten av 1800-tallet. Bygningen viser en gammel tradisjon med gjenbruk og gammelt tradisjonshåndverk. Bygget ble satt opp i tre forskjellige lafteteknikker, sier Mikkelen.

Dette er en klassisk Østerdalsstue, en tømmerkasse på om lag 12,5 x 4,5 meter utvendig mål. Gamle dører, gulv, listverk, klebersteinspeis og annet fastmontert ble gjenbrukt, så mye som mulig.

Lærer på byggfag

Vegard Mikkelsen fører fagkunnskapen videre til neste generasjon tømrere. Han er lærer i Vg1 Bygg- og anleggsteknikk og Vg2 Tømrer på Nord-Østerdal videregående skole på Tynset.

– Elever fra Vg1 fikk være med på jobben da vi plukket ned og flyttet seterstua. Det ga dem innblikk i gammel byggeskikk, lafting og forskjellige lafteteknikker. Vi la vekt på denne fine muligheten til å bidra, slik at unge kan bli kjent med de opprinnelige byggeteknikkene og riktig materialbruk. Forhåpentlig øker det interessen for tradisjonshåndverk, lokale kulturminner og forståelse for kulturarv, sier han.

Elevene er for øvrig med ham på en rekke forskjellige prosjekter, alt fra nybygg og påbygg til rehabilitering og restaurering.

Håndverkstradisjoner for framtida

Vegard Mikkelsen er selvlært tømrer og tok svennebrev som privatist etter å ha bygd eget hus, hytte og utført andre prosjekter. Etter noen år som lærer i grunnskolen, byttet han jobb, til byggfag på videregående skole.

Nå er han snart ferdig med yrkesfaglærer-utdanningen ved NTNU. Sammen med to andre tømrere, som også er lærere, arbeider han med en bachelor-oppgave med tittelen:

«Hvordan bruke våre håndverkstradisjoner for å styrke ferdighetene tømrerne trenger i fremtiden?»

– Gjennom samtaler med byggenæringen og undervisningsinstanser, ser vi at det mangler håndverkere med god nok faglig kunnskap og ferdigheter om ombygging av eldre bygg som er bygd med tømmer og reisverk. I tillegg viser kartleggingen det samme om bærekraftige løsninger, gjenbruk av materialer og kunnskap om eldre bygningsmasser generelt. Skolene sier også at utdanningen ikke er god nok til å møte utfordringene med det grønne skiftet, sier han.

Rehabiliterer 1950-tallshus på skolen

Som en del av bacheloroppgaven, har han lagd et undervisningsopplegg for sine egne elever i Vg2 Tømrer, der de har fått i oppgave å rehabilitere et gammelt hus fra 1950-tallet.

Mikkelsen fastslår at temaet er blitt ekstra aktuelt nå, siden det blir mer arbeid med rehabilitering og restaurering av eldre bygninger, og mindre nybygg.

Som student lærer han også mye ved å ta yrkesfaglærerutdanning på NTNU. – Det gjelder byggeteknikk, anleggsteknikk, fysikk og matematikk, forteller han.