Tømrer Inge Løtveit (67) ser nøyaktig og presist med fingrene

Selv et trent byggmesterøye finner ikke noe å sette fingeren i eneboligen til Løtveit:
– Parkett, panel, dørmontering, listverk, alt er utført med stor presisjon og nøyaktighet, bekrefter Arild Kolltveit i K A Løvik som er med oss på besøket.
Som 33-åring mistet Løtveit synet i en ulykke. Likevel har han fortsatt å praktisere tømrerfaget med blant annet modernisering inne og ute i eget hus, – og med finsnekring.

Gøy å få til noe

– Jeg synes det er gøy å få til noe, og det er kjedelig ikke å ha noe å gjøre, sier den snart 68 år gamle tømreren.

Han var tømrer i byggmester Øyvind Nydal da han mistet synet etter en trafikkulykke. I ti år var han kontoransatt i byggmesterfirmaet før han ble heltids pensjonist 43 år gammel. Det ble for slitsomt å reise med buss i mer enn en time hver vei og bytte buss tre ganger underveis. Men han har ikke blitt sittende i sofaen.

Kompostbingen står ennå

Som blind begynte han i det små med å bygge kompostbinge, – og den står ennå, 30 år seinere, smiler han.

Siden var det garasjeporten som ikke fungerte som den skulle, fordi det ble stående vann mellom leddene. – Derfor tok jeg av ett og ett ledd og skar nye profiler med gjerdesaga for å lufte mellom leddene.

Så ble det et nytt gjerde rundt tomta. De siste åra har han skiftet dører, panelt om, lagt parkett i trappa, på alle gulv, revet peis og skiftet benkeplater på kjøkkeninnredningen.

Bruker gammel tømrererfaring

Inge Løtveit må stole på hva fingrene kjenner når han fører dem over det som er gjort. Erfaringer fra tida som seende gjør at han kan vurdere resultatet.

Han vet godt hvordan han vil ha det. En murer som pusset pipa etter at peisen var revet, fikk beskjed om å komme tilbake og gjøre skikkelig arbeid. Pussen var ikke så jamn som den skal være i ei stue!

Følger med på bransjen

Løtveit er fortsatt levende opptatt av hva som skjer i bransjen, og diskuterer ivrig med Kolltveit når han får høre om tak over tak på borettslagsblokkene som K A Løvik er i gang med. Overbygg med presenning var ikke vanlig for 35–40 år siden da han var aktiv på byggeplasser!

Ser løsningen for seg

Før Løtveit går i gang med en oppgave, har han tenkt og grublet på hvordan han skal løse den.

– Jeg tenker på løsninger mens jeg er ute og går tur med førerhunden. Etter hvert kan jeg se for meg hvordan jeg ville gjort det som seende. Noe krever grundigere tankearbeid enn annet. Så det har hendt at jeg har glemt meg bort og gått forbi veien jeg skulle ta av på. Jeg oppdager det gjerne etter en liten stund hvis underlaget er et annet enn det skulle være. Om det er blitt grus der vi skulle gått på asfalt eller omvendt, forklarer han.

Da vi var på besøk, hadde han tenkt seg fram til hvordan han skulle heve benkeskapene i kjøkkeninnredningen. Med ny parkett på gulvet, var den blitt 20 mm for lav. I tillegg måtte flisene over benkene tas bort, og OSB legges på før han skal legge på baderomsplater.

– Løsningen virker solid, konstaterer Kolltveit.

Leit at parketten har kvister

Løtveit synes det meste går bra, men savner å se for å ha bedre kontroll med produktene han bruker:

– Ja, jeg fikk levert pakker med parkett som det var kvister i selv om jeg hadde bestilt kvistfrie. Først etter at gulvet var lagt, fikk jeg høre at et par bord likevel hadde kvister. Det er irriterende, men ikke noe å gjøre med, fastslår Løtveit.

­

Har på lyset når han bruker saga

Da han begynte å praktisere tømrerfaget igjen, nektet han seg ikke å bruke elektrisk verktøy. Det ga flere naboer en støkk.

– En nabo orket ikke se på at jeg brukte elektrisk verktøy, han måtte gå inn! En annen ble så forskrekket da han kom kjørende forbi at bilen havnet oppå fortauet! ler Løtveit.

Men ikke nok med det:

– Jeg sto i garasjen og holdt på skjære til plater til et garderobeskap en kveld, da sønnene mine kom inn og ba så pent: Ikke for din egen del, men for alle andres: Kan du være så snill å ha på lyset mens du jobber med gjerdesaga! Folk hadde visst gått forbi garasjen og blitt forferdet over at saga gikk i mørket.

Spesialitet: Kraftige treleker

I seinere år har Inge Løtveit bygd kraftige leker i tre. Det er lastebil av god gammel type, og en kassebil som visstnok har lasterom stort nok til 15 ølbokser, det er små lekekjelker, vogger og mere til.

Bilene lages av laminerte stykker av 2 x 8″ som han høvler og pusser.

Lekene gis bort til utlodning eller selges for å dekke materialkostnadene.

Inne i snekkerboden har Løtveit elektrisk sag, høvel og pussemaskin. Med en kloss kan han skyve materialene fram til saga eller over høvelen. I stedet for blyant, bruker han en skarp kniv til å merke hvor han skal sage. Så kan sagbladet føres ned mot dette merket.

Et målebånd har en digital stemme som oppgir mål, et annet har punkter han kan lese som punktskrift, og vaterpasset gir fra seg en lyd som forteller om det er i vater.

Redd for røra i veggen

– Er det noe du ikke vil gjøre?

– Ja, da jeg fornyet badet, måtte jeg få andre til å legge baderomsplater på veggene. Jeg la OSB-plater som underlag for at det skulle være lettere å foreta inndeling med baderomsplatene. Tømreren som skulle montere baderomsplatene, lurte på hva alle teipbitene på veggene var til. Da måtte jeg le, og fortelle at de skulle vise hvor det går vannledninger og elektriske ledninger! Etterpå kunne jeg montere innredninger og liste rundt dører og vinduer. I tillegg la jeg takplater og taklister. Med listene fikk jeg litt ekstra arbeid fordi tømreren hadde ført hjørnelistene helt opp til taket.