Byantikvaren imponert: Fasaden fra 1785 blir gjenskapt med håndarbeid

– Vi har lært mye, dette er et interessant prosjekt, sier Knut Simensen og Magnus Presthagen i tømrerfirmaet HSW Bygg AS. Tømrerne har vært med fra riving til legging av kledning på veggen.

Nå nærmer de seg ferdig, og byantikvar Magnus Borgos er imponert:

­– Fasaden mot Bergmannsgata er trolig den mest påkosta noen gang på Røros. Nå er den gjenskapt. Fantastisk, sier byantikvaren.

Bergmannsgata er en gate hvor trehusene står tett i tett og vegg i vegg, midt i sentrum av verdensarvstedet Røros. Derfor blir fasaden svært viktig, ikke bare for denne bygningen, men for hele Bergstaden.

Råteskader i kledningen

Det var råteskader i veggen mange steder, spesielt ved takrennene og nedløpene.

­– Rivingen var en grisete og støvete jobb. Inni veggen var det blåst inn skum som nærmest ble til pulver, fastslår tømrerne. Treverket, skummet og alt annet ble fjernet inn til tømmeret.

– Dette er en tømmerbygning som opprinnelig var kledd med panel, direkte på tømmeret. Opp gjennom årene er fasaden endret flere ganger, forteller Knut Simensen.

Da de var ferdig med å rive lister, kledning og det som var inni veggen, ble den bygd opp igjen lag på lag.

– Det var krevende. Noen steder var veggen veldig skjev. Vi lektet ut fra null til ti centimeter forskjellige steder. Vinduene var nullpunktet, sier Simensen.

Etter utlekting, monterte de asfaltplater, la på nye lekter og til slutt de nye kledningsbordene. Veggen ble isolert med Hunton fiber.

– Huset var trekkfullt og kaldt. Nå blir det tett og varmere, sier Simensen.

Direkte fra skogen

Kledningen er en historie i seg selv.

– På kurs i Bygningsvernsenteret lærte jeg å høvle underliggere og overliggere med håndhøvel, forteller tømrer Magnus Presthagen.

Materialene kommer fra trær i Hådalen i Røros, og er sagd og høvlet på lokal sag og høvleri.

Kledningsbordene ble høvlet på maskin med profilene som ble brukt opprinnelig på slutten av 1700-tallet. Deretter ble de samme materialene fraktet til Os i Østerdalen for at overflatene skulle håndhøvles.

– Vi høvlet hvert enkelt bord med en okshøvel, forklarer Simensen og Presthagen. Det er en type håndhøvel som to personer bruker samtidig.

– Høvlingen holdt vi på med i halvannen uke. En artig jobb. Vi måtte hele tiden passe på å høvle med veden, slik at materialene blir fine, sier de.

Disse kledningsbordene har ekstra høy kvalitet, fordi de er skjært av spesielt utplukket tømmer med malmen furu. Veggen på fasaden til Bergmannsgata 19 er 33 meter lang og 6,5 meter høy.

Med hammer og håndsmidd spiker

Da kledningen skulle legges på veggen, ble det gjort på en måte som ikke er så vanlig nå:

­– Vi boret hull der spikeren skulle settes inn. Deretter slo vi den inn med vanlig hammer. Det gikk med 2 000 spiker, håndsmidd i Sverige, forteller tømrerne.

Underliggerne er 180 millimeter, overliggerne 125 millimeter brede. Begge er 23 millimeter tykke.

Det måtte bygges flere nåvkasser til å dekke endene på tømmeret. Oppunder taket er det satt inn bladkapitel, utskjæringer i tre på disse kassene. Det var andre håndverkere som satte dem i stand.

Tilbake til det opprinnelige

Fasaden på Bergmannsgata 19 er i to etasjer med saltak. Det er inngangsparti på midten med en stor dør. Over døra er det plassert et døroverstykke med emblemet til kobberverket utskåret i tre. Veggen har mange vinduer med store omramminger.

Med inngangspartiet, de store vinduene med omrammingene, gesimsen, nåvkassene med pynt og andre detaljer, er fasaden på Bergmannsgata blitt nesten som den var opprinnelig.

­– Fasaden er steinarkitektur laget i tre. Forbildet var et antikk tempel i stein og marmor, forklarer byantikvar Borgos som har mastergrad i kulturminneforvaltning.

Det er nåvkasser i stedet for søyler, søylehoder i tre og blant annet listverk med profiler inspirert fra antikken.

Røros kommune er byggherre, og har lagt vekt på å bygge kunnskap i dette prosjektet. Derfor har flere håndverkere vært med i ulike deler av restaureringen. Rammene rundt vinduene er gjenskapt av Bygningsvernsenteret til Rørosmuseet, blant annet under kurs for håndverkere.

Elever fra byggfaglinjene på de videregående skolene på Røros og Tynset var med og høvlet kledning til gavlveggen på Bygningsvernsenteret.

Fasaden skal males med linoljemaling.

FAKTA: HSW Bygg AS, Os i Østerdalen

Etablert av Stian Høistad, Bjørn Kjetil Westum og Knut Simensen i 2017 som eier bedriften sammen med Øyvind Narjord.

Åtte ansatte som bygger nye hytter, renoverer hus og hytter, påbygg og utfører forskjellige småjobber i hjemkommunen Os og nabokommunen Røros.

Omsetning 2020: 5,9 millioner kroner. (proff.no)

Fulle ordrebøker ut denne vinteren.