Nå er tårnet rettet og på plass med ny taktekking. I juni i år hadde Dovre Handverkssenter jobben med å utbedre råteskadene.
Øyer kirke i juni. Tårnet er dekket av stillaser.
På en plattform i stillasene 30 meter over bakken hadde tømrerne arbeidsplassen sin.
Først da taktekkingen var plukket av, fikk de se hvor mye som var råteskadd. Særlig i de nedre delene av tårnet var det tegn til fukt som ga en antydning om skade.
Gjennområtten, men ser hel ut
– Mange stokker som kunne se hele ut, viste seg å være råtne inni, forteller bas Anton Rudi.
Han demonstrerer med en av stokkene i nedre del av den åttekantede tårnkonstruksjonen. Bjelken i ett av hjørnene ser hel ut, men har en sprekk i midten. Der går tollekniven helt ned. Brekkjernet avslører noe annet. Stokken er gjennområtten.
Håndsmidde spiker sitter godt selv om den sitter i råteskadd bjelke.
– Det er et krevende arbeid med en konstruksjon som har et virvar av stokker og dragere, forklarer Steinar Moldal som er daglig leder i firmaet og en nestor på gamle konstruksjoner.
– Alt som er råttent, skal skiftes, men vi må være spesielt forsiktige når vi kommer inn på det bærende, sier han.
Reparasjon førte til råte
Kirka ble bygd i 1725 og er laftet med utvendig kledning. Tårnet er antakelig bygd en gang på 1800-tallet.
Taktekkingen er av nyere dato, men beslagene lå feil så vann kunne trenge inn.
Råteskadene skyldes nyere arbeider med tekkingen.
– Vi ser blant annet at det er brukt moderne spiker, ikke de håndsmidde, som i andre deler av tårnet. Det kan bety at utbedringen er gjort i vår tid, uten at vi vet riktig når, forklarer Rudi.
Han mener råteskadene tyder på feil i tekkingen. Den ligger i ruter med beslag, men det var ikke oppbrett i skjøtene som kunne hindret vann i å renne inn.
Feller inn nytt tre
Råteskadene er størst i nedre deler av tårnet og noen av hjørnene er mer skadd enn andre.
Spikrene som var brukt opprinnelig, var håndsmidde med mothaker, demonstrerer Anton Rudi.
I de råteskadde delene av bjelker blir friskt tre skjøtet på. Store deler av taktroa er også råtten og blir byttet. Det som ikke byttes, blir etterspikret.
Gesimsen rundt den nedre delen av tårnet må også skiftes. Nytt kommer opp med samme profiler.
Konstruksjonen kan se ut som er virvar av stolper og bjelker.
– I samråd med riksantikvaren, gjenskaper vi alt det som blir synlig med samme utseende som det vi tar bort. I taktroa som ikke blir synlig, kan vi bruke bord av samme tykkelse, men ikke nødvendigvis samme bredde som de gamle og moderne spiker, forklarer Rudi.
Jan Guttenberg har ikke tid til å nyte utsikten over Øyer der han sager til et kledningsbord.
Få full tilgang i 3 uker for kun 19,-
For å lese denne artikkelen må du være abonnent og innlogget.
Akkurat nå har vi en kampanje som gir deg full tilgang i 3 uker for kun kr 19,- deretter koster abonnementet kr 89,- pr. mnd.