Med en enkel hammer kan lydgjennomgangen sjekkes, demonstrerer Lars Strand for Knut-Arne Johansen.
Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.
Her vil de finne den beste lydløsningen for massivtre
Mange løsninger er prøvd for å tilfredsstille lydkravene i massivtreprosjekter. Nå skal omfattende forsøk finne svar på hva som gir trygt og godt resultat.
Flere gode krefter jobber sammen om forsøkene som pågår i et fabrikklokale i Askim i Østfold. Tre bokser på 6 x 3 meter er satt oppå og inntil hverandre som om de var tre hybler i en studentbolig.
Lars Strand og Knut-Arne Johansen er spente på hva de pågående målingene vil vise.
Massivtreprodusenten Splitkon, akustikkekspertene i Brekke & Strand akustikk, det rådgivende ingeniørfirmaet Ny struktur og Green Advisers er samarbeidspartnere.
– Målet er å finne fram til gode løsninger og redusere antall alternativer å velge blant til kommende prosjekter med massivtre, forklarer prosjektleder Joakim Dørum i Green Advisers.
I alt er det 20–25 forskjellige løsninger som skal prøves i forsøkene som pågår over et halvt års tid fram mot jul. Flere produsenter har meldt seg på underveis for å få sine produkter med i målingene.
Skillet mellom enhetene består av fem lag og er 16 cm tjukt. Her testes effekten av en polyuretanmatte.
Lettere å bruke massivtre
– Prosjektet er finansiert med midler fra blant andre Innovasjon Norge og Skogtiltaksfondet, Splitkon og Brekke & Strand. Resultatene skal bli tilgjengelige for alle. Meningen er at de skal gjøre det lettere å bruke massivtre, understreker Lars Strand i Brekke & Strand.
Splitkon er prosjekteier og har bygd massivtre-boksene. – Når forsøkene er over, skal boksene flyttes til fabrikken i Modum i Buskerud der de blir gjort om til visningsleiligheter, forteller teknisk sjef Knut Arne Johansen.
Hørbart innenfor kravene
En av utfordringene med massivtre, er forskjellen mellom faktiske måleresultater og hva beboere hører.
– Målestandarden tillater avvik for enkelte frekvenser, mens beboere kan oppleve dem som uønsket. Det gjelder særlig bassfrekvensene fra musikk, men kan også være en kontorstol som rulles over gulvet. I enheten under kan en beboer oppleve stolbevegelsen som sjenerende, selv om det ikke høres stemmer, forklarer prosjektleder Dørum.
På veggene er det festet sensorer som skal måle lyd fra naboenheten.
Pent, men kostbart
Akustiker Lars Strand illustrerer utfordringen: En byggherre valgte ikke å fôre ned himlingen i studentboligene selv om det var anbefalt. De fine overflatene i massivtreet skulle være synlige i himlingen. Etter at boligene var tatt i bruk, kom det så mange klager på lyden at byggherren måtte bestille nedforing med gips. Alle materialer må bæres inn i det flere etasjer høye bygget.
Mange variabler
– Det er tre temaer for forsøkene, forklarer Lars Strand: Det gjelder knutepunkter mellom vegg og gulv, beslag og skruer.
Det hører med forsøk med ulike typer og tykkelser på underlag som ligger i skillet mellom enhetene, bruk av pukk eller isolasjon mellom enhetene, og ulike varianter av lydhimling og lydgulv.
– Lydgulv er en fordel fordi man da fôrer opp så mye at det blir plass til ledninger og rør, legger Strand til.
– Vi har litt ulike erfaringer med pukk som lyddemper mellom enheter, sier Dørum.
– Pukk har sine fordeler fordi det er tørt, og den tilfører ikke bygget fukt som betong som er et annet alternativ. Dessuten er pukk gunstig i pris sammenlignet med isolasjon.
Få full tilgang i 3 uker for kun 19,-
For å lese denne artikkelen må du være abonnent og innlogget.
Akkurat nå har vi en kampanje som gir deg full tilgang i 3 uker for kun kr 19,- deretter koster abonnementet kr 89,- pr. mnd.