Forespørslene strømmer inn til bygdesaga

– Det har aldri vært så hektisk som nå. Telefonen ringer støtt og vi får 20–30 nye forespørsler hver dag. Har vi gitt pris til fem kunder, kommer det snart 10 nye forespørsler, sier eier og daglig leder Ivar Grøndahl.

Han klager ikke, men innrømmer at han som den eneste i administrasjonen, må bruke kvelder og helger forå regne tilbud til alle som spør.

– Bare det å følge med på prisutviklingen så ofte som prisene endres nå, krever sin mann. Vi vil jo helst ta riktig betalt for det vi leverer. Og jeg kan ikke bare svare på forespørsler og lage tilbud, jeg må være med i produksjonen for at vi skal ha trelast å levere, forklarer den daglige lederen.

Telefonen hans er slått av mens vi møtes en formiddag i mai. Til gjengjeld løper sønnen Hans med telefonen på øret til og fra mellom kontorplassen og lageret. Han er fagarbeider og stedfortreder når senior er opptatt.

Spesielle kvaliteter

Det er gjerne standard konstruksjonsvirke «alle» jakter nå om dagen. Løten Bygdesag har det også, men det de er mest kjent for, er furu. Gammel og seinvokst furu i lange lengder og kraftige dimensjoner. Det blir til laftestokker og stolper og bjelker til restaurering av eldre bygg.

– Jeg blir nesten ærbødig når jeg ser noe av det tømmeret vi får inn til saga, forteller Grøndahl. Han står ved stokker som er åtte-ni meter lange og har så tette årringer at de knapt kan telles. Og så er de rette, nesten uten avsmaling mot toppen!

Plukker det beste

Sagbrukeren må stå på for å få tak i sånt tømmer. Han er sjøl med om vinteren når skogsentreprenører skal hogge.

– Ofte ringer de fra hogstmaskinen når de har kvaliteter de vet jeg er ute etter. Da blir jeg gjerne med for å plukke ut det vi vil ha. Vi er villige til å betale for kvalitet, og det gjør at vi blir attraktive som tømmerkjøpere, mener han.

Den kompetansen han og de ansatte har på trekvalitet og hvilke treslag som egner seg til ulik bruk, deler han gjerne med kunder: – Når noen spør fordi de ønsker å lære, vil jeg gjerne gi dem opplæring. Det er en del av vår styrke, understreker Grøndahl.

Godt forhold til byggevarekjedene

– Hvordan er forholdet mellom bygdesaga og byggevarehandelen?

– Det er godt, vi samarbeider og er ikke konkurrenter. Bygdesaga kan jo ikke konkurrere med byggevarebutikkene om pris på konstruksjonsvirke. Hos oss er det ikke laveste pris som teller. Vi kan heller ikke levere på byggeplasser som de gjør. Kundene våre er firmaer som vil supplere eller det er private som helst vil handle lokalt. Vi har dessuten en del leveranser til flere av byggevarebutikkene, forklarer Grøndahl, og viser til en stabel av 12 m³ bokser i malmet furu. Den har en av kjedene bestilt til impregnering.

Gapahuk til Mosvik

Løten bygdesag har skaffet seg flere bein å stå på. Det er laftebygg til fjøs og uthus, villmarkspanel. En egen spesialitet er «Løtenhuken», en gapahuk som leveres i elementer.

Laftebyggene er basert på slipplaft med 6 toms stokker som har rette sider. De monteres med not og fjær i elementer med opp til fem meters lengde. Bygdesagas folk står for leveransen og montering opp til toppsvilla. Andre må sørge for grunnarbeider og taket.

– Denne byggeteknikken er blitt populær, forteller Grøndahl. – Vi har nettopp levert et 250 m² stort fjøs og skal levere fem gapahuker. To av dem er bestilt av et jaktlag i Mosvik i Trøndelag.

Grøndahl mener det er muligheter til å utvikle denne løsningen videre, og vil gjerne ha byggmestre med seg på det og på montering.

Nyttig medlemskap

Løten Bygdesag er en av de omkring 200 medlemmene i Norsk Bygdesagforening. Ivar Grøndahl er nyvalgt leder i styret, og har mye godt å si om foreninga:

– Vi har mye nytte av det faglige fellesskapet og har benyttet oss av flere av kursene foreninga arrangerer. Hans som var den første lærlingen vår i skur- og høvellastfaget, har fått med seg kurs i høvel og sliping som en del av opplæringa si. Nå er han også engasjert i bygdesagforeninga og er med på å starte ei ungdomsgruppe, forteller Grøndahl.

FAKTA: Norsk Bygdesagforening

Har omtrent 200 medlemmer som varierer i størrelse fra de minste sagene som ikke skjærer tømmer hvert år, til større sagbruk som kjøper 10 000 m³ tømmer i året.

Foreningen har administrasjon i Stryn og daglig leder er Inger-Marie Svingeset.

Stor byggeaktivitet i koronaen, mangel på trelast og økt etterspørsel etter kortreiste produkter, har gitt bygdesagene et oppsving i det siste.

Medlemmene leverer nisjeprodukter som er eksklusive og ikke vanlig i trelasthandelen, men også standarddimensjoner. Medlemmene har stor materialkunnskap, behandler hver tømmerstokk individuelt og kan gi kundene god informasjon om materialenes egenskaper og bruk.

Nettsidene sag.no har en formidlingstjeneste for den som er på jakt etter spesielle kvaliteter. For eksempel noen kvadratmeter ospe- eller svartorkledning til en låve eller en brei planke til et bord som var to typiske forespørsler en dag i mai.

Forespørslene videresendes til medlemmene som svarer direkte til kunden om de kan levere.

Noen medlemsbedrifter leverer også landbruksbygg i tre, hytter, garasjer og uthus. Landbruksbygg i tre har hatt en sterk økning de siste åra. Det er en nasjonal satsing som appellerer til mange bønder som gjerne vil benytte tømmer fra egen skog.