Låve med nytt grindverk

Låven ligger på Salte gard der Arne Garborg bodde da han fullførte romanen Fred som kom ut i 1892.

– Den historien var en viktig grunn til at kommunen ville ta vare på det historiske gardstunet. Derfor måtte låvebygningen bygges opp igjen som den hadde vært, forteller arkitekt Ole Serinius Trodahl.

Han hadde arkitektoppdraget og samarbeidet med byggmester Kjell Høie i Høie Ueland som var utførende.

Flere formål under ett tak

– Det var grindverkskonstruksjon i den gamle låven og derfor naturlig å velge det igjen. Låven er stor, det var en såkalt enhetslåve med flere formål under samme tak: Høy på loftet, dyr i hovedetasjen og gjødselkjeller under. Med grindkonstruksjon blir det høyt under taket og større rom i takkonstruksjonen, forklarer Trodahl.

I deler der det var fjøs, er det satt opp stolper som markerer båsene. For å slippe inn dagslys til denne delen, er det lagt inn et stort overlysvindu på 3 x 15 meter der.

Arkitekten forklarer at grindkonstruksjonen med takutstikk beskytter den gamle teglsteinsmuren som var svak og som det ikke var bæring i.

Vindtetting viktigst

Det er lagt trefiberisolasjon i taket. Veggene er ikke isolert, men vindtettet. Det er det viktigste her på Jæren hvor det alltid blåser, forklarer Trodahl.

Han legger til at han har hatt et godt samarbeid med Kjell Høie og håndverkerne i firmaet.

– Det er viktig at vi snakker samme språk, fastslår arkitekten.

Gjøre byggherren bedre

– Når vi skal vurdere en restaurering og oppgradering som dette, ser vi alltid etter muligheter og utfordringer, forklarer Kjell Høie i Høie Ueland.

– Vi søker oppdrag med gode byggherrer, arkitekter og antikvarer.  Vi har respekt for arkitektens kompetanse og byggherres behov, og når i tillegg arkitekten har så mye kunnskap om bygningsvern som Trodahl, tenker vi at prosjektet kan bli veldig bra!

– Når vi får tillit fra byggherre og legger felles mål, kan vi bidra til at byggherre blir bedre for seg selv enn om han og en arkitekt skulle beskrevet alene. Det er mye sammensatt kompetanse i et slikt prosjekt og det beste resultatet får vi når det er gjensidig respekt mellom byggherre, arkitekt og håndverkere slik at håndverkerne får være med i planleggingen og arkitekten får være med på sluttføringen.

Vegg verdt å bevare

– I slike prosjekter ser vi alltid etter hva det går an å ta vare på, fortsetter Høie.

– Her var det en teglsteinsmur som er spesielt fin, nesten som i en bygård, et skulpturelt minne. Men siden det ikke var bæring i den, måtte den beskyttes og forankres for å bli stående. I samarbeid med arkitekt, antikvar og byggherre, kom vi fram til at det måtte settes opp en grindverkskonstruksjon som bærer taket og som teglsteinsveggen kan forankres i. Et takutstikk er trukket ut for å beskytte veggen.

– Grindverk var ikke nytt for Høie Ueland?

– Nei, det har vi bygd mye av! Vi har satt opp den 50 meter lange Jernaldergården på Ullandhaug i Stavanger med den teknikken, og brukt den mange ganger. Grindverk er flott i opplæring av nye tømrere, så vi har alltid med lærlinger og elever i utplassering på sånne bygg. Når lærlingene forstår hvordan kreftene virker i den konstruksjonen, kan de klare det meste.

Dyktige tømrere leder

– Vi har organisert oss sånn at de dyktigste tømrerne leder prosjektene. Vi har flere nå som kunne tatt ansvar for denne jobben, men her var det Jostein Flå og Rune Harbo som hadde ansvaret.

Grindkonstruksjonen gjør det mulig å bygge med mindre dimensjoner, den stives av med skråbånd og trekanter. Her er det også brukt bolter og bulldogg for å binde sammen bjelker og stolper. Det er brukt kortreist kjerneved fra Riska sag i dimensjon 20×25 cm.

– Det er et viktig poeng for oss at vi bruker trelast fra lokale sagbruk. Helst skal vi selv ha vært ute i skogen og pekt ut tømmeret vi vil ha. Det gjorde vi her, forteller Høie.

Han legger vekt på god inspirasjon og lærdom han og ansatte har fått med seg fra seminarer og kurs med Steinar Moldal i Dovre Handverkssenter.

Selvbærende planker i sutak

Som sutak er det lagt kraftige planker som er 10 cm tjukke og 30 cm breie. De er selvbærende mellom grindene og gir en god varmelagring. Oppå er det lagt et lag med trefibermetter og tekkingen er stålplater.

Høie forklarer at låven med dette får en varmende «lue». Med god vindtetting i veggene og varme i gulvet, kan oppholdsrommet lett varmes opp til behagelig temperatur. Byggherren hadde ikke bestemt seg for hva låven skulle brukes til. Nå er det mange muligheter, mener Høie.

– Med trykk- og strekk-krefter, knutepunkt, forankring og vindavstiving, gir disse eldre konstruksjonene veldig gode muligheter til å utfordre lærlinger og svenner til å tenke, og å lære seg en forståelse av krefter, forklarer Høie.

– I tillegg gir denne type oppgradering av en låve med kompakt tre, trefiberisolasjon og vindtetting mulighet til å forstå hvorfor vi vindtetter på Jæren, og at vi med å isolere såpass lite, likevel får en klimasone som fungerer til ny og stor bruksmulighet.