Norsk kjerneved fra Høye Sag

Siden tidlig på 1800-tallet har familien Høye drevet sagbruk ved Høyevatnet. Nå kommer håndverkere, byggevarekjeder og bygningsvernsentere hit for et særlig treprodukt: Kledninger og treprodukter av norsk kjerneved fra seinvokst furu.

Må være hel ved

Kjerneved er den innerste delen av treet og har høy holdbarhet fordi den er mer impregnert med harpikssyrer. Det gjør treverket mer vannavisende, tett og holdbart mot råte.

Men første bud er at det kun er kjerneved. Ellers blir det ikke robust nok, forklarer Høye.

– Det skal alltid være hundre prosent kjerneved på eksponerte flater. Selv en liten andel yteved kan redusere holdbarheten til en hel kledning. Det er som å selge bøtter med bare 1 prosent hull, sier Høye.

Skal håndverkere garantere for en kledning av kjerneved, nytter det ikke med en «andel» kjerneved.

– Er ikke andelen kjerneved i produktet hundre prosent eller kan kappes til slik at den blir det, så ikke kjøp.

Foredler tre med andre

Høye henter sin kjerneved som skurlast fra Moelven Telemarksbruket og Eikås Sagbruk i Eiken.

– Furuen fra Telemark og Agder som disse to sagbrukene tar inn er av god kvalitet. Så lar Moelven oss komme og sortere ut fra skurlasten, mens Eikås sorterer godt ut til oss nå, sier Høye.

Siste sortering gjør Høye på eget bruk. I løpet av et år produserer han og kona Diddi Høye ca 250 000 løpemeter kjerneved som utgjør kledning til ca 150 eneboliger. Sytti prosent går til nybygg, resten til eldre trehus og hytter.

– Det er jo krevende for sagbruk å sortere ut kjerneved. Du tar bare den midterste delen – fileten – og ødelegger egentlig planken, sier Høye og viser frem en seks tommer som skal høvles ned til fire.

– Store sagbruk må sage på dimensjon og kan ikke sortere ut kjerneveden. De skjærer en femmer eller sekser og så får vi alle de plankene, hvorav halvparten blir brukt, sier Høye og holder opp enden av en annen planke.

– Denne er nok fra en fin stokk fra Øst-Agder og har litt større årringer. Jeg tror de vel så gode i bruk her fordi de er litt mer fleksible. Kjerneved som er helt tett og brukes for eksempel på en terrasse, kan sprekke. De er for harde på et vis og sliter litt i solvarmen.

Verne mot vær

Hvor produktet av kjerneved brukes er viktigere enn kvaliteten.

– Kjerneved er ikke et superprodukt som varer evig uansett plassering, forklarer Høye.

På værsiden av et hus kan kledninger fra Høye Sag holde i 25 år om de vernes mot nedbør og luftingen bak er god. I le på baksiden kan kledningen holde i 50 år eller mer. Under ideelle omstendigheter enda lenger.

– Folk vil ha det vedlikeholdsfritt. Da må jeg komme med pekefingeren og si at ingenting er det. Men med en kledning av kjerneved ser du når det begynner å gå galt før skaden oppstår inne i huset. Du kan gå rundt og sjekke med en kniv eller skrape med en negl. Bare der har du et fortrinn, mener Høye.

Man viser til stavkirker og middelalderhus som bevis på at kjerneved kan vare i tusen år?

– De materialene har stått under tak hele tiden. Og taket er ikke så gammelt! Stavkirkene som gjenstår er på tørre plasser der det ikke regner så mye. Alle som sto ute ved kysten er vekk, svarer Høye.

Tror på tre

Det er både trivelig og lærerikt å besøke Høye Sag. Arne Høye er en engasjert sagbruker som deltar aktivt i bygningsvern, sitter i prøvenemnda for trelastfaget og Norsk Bygdesagforening.

– Jeg er veldig optimist på vegne av treindustrien. Tre kommer til å bli dyrt i fremtiden siden vi skal bruke det til så mye mer enn før. I maten, som drivstoff, til klær og mye mer, sier Høye.

Skal tre bli eksklusivt må noe av dagens skogdrift endres. Ensidig satsing på enorme, industrielle monoskoger er verken bærekraftig eller lønnsomt.

– Sagbruk må klare å utnytte kvalitetene bedre. Men det er ikke enkelt å enten spesialisere seg eller å tilby flest mulig produkter. Dessuten er det få unge som satser og starter nye bruk, sier Høye.

Den grønne bølgen i byggenæringen kan gi lokale sagbruk nye muligheter.

– Jeg tror vi skal bygge mye mer med tre og at miljøet vinner når vi skjærer mer av dette lokalt. De små sagbrukene kan skjære lønnsomt fordi de transporterer lite. Uansett om det er til kjerneved, store konstruksjoner eller laft. Målet må være at vi får gjort så mange av bearbeidelsene på et sted som mulig, sier sagbruker Arne Høye.