Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.
Marius har sin trelasthandel i skauen
RAUFOSS: - Tømmer jeg skal bruke vil jeg se på rot og høste selv, sier tradisjonshåndverker Marius Holje.
– Sånne dager i skauen er noe av det beste med yrket mitt, sier Holje.
Ved Skumsjøen utenfor Raufoss har han avtale med en skogeier som ikke vil ha maskinhogst. Her ser Holje seg ut egnede grantrær, hogger selv og henter ut med hest.
– Trær og folk som har hatt det for lett og fått medvind hele livet er ikke så mye å ha. De som har kjempet for tilværelsen er det mere tak i, sier Holje om trærne han ser etter.
– Rett kvalitet på rett plass, er regelen. Trevirke til veggstokker, vindusmaterialer ja alt som skal brukes ute bør være seinvokst, modent og hogget nå på vinteren. Alt virke kan stort sett brukes om det er vinterhugget, sier Holje.
Tradisjonshåndverker Marius Holje etablerte bedriften Marius Holje Laft og Restaurering for åtte år siden. Nå har tømreren 11 ansatte og har spesialisert seg på lafting og restaurering av gamle tømmerbygg.
Samler på godt tre
Firmaet hans – Marius Holje Laft og Restaurering – arbeider for tiden på fredede Mork Gård fra 1733 og flere bygninger på Gamle Hvam museum.
– Å ha riktig kvalitet på materialene er viktig for alle tømrere, men helt avgjørende for oss som skifter ut deler, kledning eller stokker på 200 år gamle hus.
Holje vil ikke spare noen kroner ved å bruke hurtigvokst eller ungt tre i et prosjekt.
– Da kan det råtne på ti år. Når det kommer til å restauere og skifte ut stokker i et prosjekt til en halv million, så koster tømmeret ti tusen. Legger du ned så mye arbeid, skal de stokkene være bra. Jeg innestår for arbeidet og må vite hva de er. Jeg gir jo lang garanti på dette, sier Holje.
Er du blitt en samler?
– Å Ja! Jeg samler på både nytt og gammelt tømmer. Enten det er avkapp av gamle stokker eller annet fint. Alt puttes unna til senere bruk, svarer Holje som snart skal til Elverum og se over noen gamle, grove furuer.
– Heldigvis var det en som ringte og spurte om jeg vil fjerne dem for ham. De kan jo være nydelige stokker som må spares på! En dag må vi ha akkurat de til et prosjekt og stokkene holder seg jo lenge.
- Jeg gir jo lang garanti på arbeidet mitt og må vite hva jeg bygger med, sier Marius Holje.
Marked for egnet trevirke
Holje hogger ikke alt virke selv. Furutømmeret kjøper han på bygdesaga i Løten.
– De har endeløst med gammel og fin furu så det vil jeg ikke konkurrere med, sier Holje og legger til at det er leit at brorparten av treindustrien kun sorterer på volum.
– Kvalitet og egnethet prises ikke. Du får mer for en stor stokk enn ei tynn en som kan ha dobbelt så mange årringer. Mange skogeiere kunne fått dobbelt så mye for kubikken på hundre og tyve år gammel gran som er frisk, tett og fin. For den er verdt det! Får du den bare sortert ut til det tømmeret er egnet for, forklarer Holje.
Det burde være plass til å sortere ut trevirke til tradisjonshåndverkere og alle andre som vil kjøpe.
– Stadig flere vil bygge med best egnet trevirke slik at husene står mye lenger. Det er et ekte behov og marked for slikt tømmer, fastslår Holje som tror at slik sortering vil være bra for småskala skogsdrift.
– Motorsag og hest er konkurransedyktig i små kvanta.
Stripebarking er en gammel teknikk for å gjøre tømmer mer motstandsdyktig mot råte.
Slow wood
Marius Holje har lært mye om godt trevirke ved å stelle skog på gamlemåten. Her prøver han ut teknikker som stripebarking (også kjent som «blæking» eller «slinning»).
– Da fjerner du deler av barken på en moden gran slik at veksten svekkes eller stoppes. Treet skiller ut mer antistoffer og kvae. Etterhvert stryper du treet slik at virket tørker ut med en høyere andel kjerneved, forklarer Holje.
Slikt tømmer har mange gode kvaliteter og er mer robust mot fukt og råte. Holje mener at prosessen kan ta fra et til ti år, avhengig av treslag og lokale vekstforhold.
– Må jeg hugge det nå til sommeren, så vil jeg flekke hardere og fjerne mye mer bark. Men du kan også barke sånn at veksten halveres og få noe brukbart på rot til neste sommer.
Grana har blitt stripebarket for første gang. Holje følger med og fjerner mer bark i et år eller lengre for å få modnet treet slik han ønsker.
Furu og gran reagerer forskjellig på stripebarking.
– Flår du av en skikkelig side på ei furu, vil det piple ut kvae. Du kan kappe av toppen på en furu og den står der fortsatt, feiter veden sin og trekker seg opp.
Gran tåler ikke så hardhendt behandling.
– Her reduserer jeg veksten gradvis sånn at det foregår lite saftstrøm og granen tar opp lite næring. Treet blir sakte tørrere. Den roer seg, blir mer stabil og ren for næringsstoffer, forklarer Holje mens han jobber.
Han håper flere tømrere tar turen ut i naturens egen trevarehandel.
– Er du en helhjerta håndverker som er glad i tre, så kom deg ut. Det er her det begynner, lover tradisjonshåndverker Marius Holje.
