Solid istandsetter

– Det hjelper ikke hvor mye papirer og vedtak du har om ikke håndverkeren har kunnskap til å gjøre jobben skikkelig, fastslår Sollid.

En Blakstadmodell

Byggmesteren er i Arendal for å møte en gutt fra Blakstad som ble tømrer, byggfaglærer og rådgiver i bygningsvern for både Riksantikvar og Aust-Agder fylkeskommune.

– Jeg vokste opp med en far som var opptatt av håndverk og verdiene som tømrerfaget representerer, forteller Sollid.

Familien flyttet fra Rjukan til Blakstad yrkesskole i 1958 da byggmester Sollid senior ble faglærer på skolen.

– Jeg skal ikke si at jeg var uten valg da yrket skulle velges, men det ble byggfag. Så tok jeg svennebrev i 1972 og ble tømrermester i 1975 med eget firma i en god del år.

Da de glade 80-åra tok til, ville han noe mer.

– Det var mer moro å være med ungdom og lære dem håndverket. Jeg ble faglærer og senere adjunkt på Blakstad. Her startet vi opp et fagopplæringssenter – en type etterutdanning for håndverkere – som vi lyktes godt med, sier Sollid.

Her fant den unge tømrermesteren sitt kall: Å veilede ungdom og håndverkere videre i tømrerfaget – helst med utgangspunkt i bevaring av eksisterende bygg.

Reisende i råte

Snart fikk Sollid engasjement hos Riksantikvaren i Oslo.

– Jeg var kanskje den første håndverkeren der inne? Noe av drivkraften for min del var og er å skape en forståelse for at håndverkeren er en like viktig del av et prosjekt som forvalteren, arkitekten og kunsthistorikeren. Selv om det ikke er like lett bestandig, sier han.

Han dro til Setesdal for å finne håndverkere og bistå dem med å skaffe seg rett kompetanse slik at de kunne ivareta alle de små og store trehusene.

– I gamle dagers Setesdal het det at konservatorene fra Oslo bare var «reisende i råte» som hindret bøndene fra å rive som de ville. Det var et skjellsord altså, og noe av den holdningen var blitt værende. Den ville jeg snu og jeg tror vi klarte det etter mange års innsats, forteller Sollid.

Nye verneområder

Holdningen til fredede og verneverdige hus har endret seg betraktelig på 25 år.

– Idag er støtteordningene og informasjonen om disse bedre og det er færre ulemper for huseierne, mener Sollid.

Samtidig har bygningsbevaring gått fra å være idealistiske tiltak på et bygg til å bli en del av en større retning om bærekraft og gjenbruk.

Sollid mener hans brede erfaring som tømrer, lærer og forvalter nå kommer til sin rett. Siden 2014 har han vært fylkeskulturvernleder i Aust- Agder fylkeskommune.

– Det har vært en lederjobb av store dimensjoner med ansvar for arkeologer og andre faggrupper. Men samtidig helt andre muligheter for å påvirke prosjekter og utviklingen for bygningsvernet i fylket.

– Er det kjekt at bygningsvernet blir mer aktuelt med det «grønne skiftet»?

– Joda, det styrker bygningsvernet, men det følger ikke nødvendigvis med mer penger av den grunn – og geniale håndverkere dukker ikke opp av intet, fastslår Sollid.

Fra nyttår overtar fylkene store deler av Riksantikvarens ansvarsområder.

– Det kuttes i Oslo, men midlene går ikke tilbake til fylkene. Vi får nytt ansvar for en mengde fartøyer og fredede bygg. Det blir en utfordrende underdekning av folk og ressurser, sier Sollid.

Styrker tre

Aust-Agder vil øke satsingen på opplæring av håndverkere og nettverket med tre bygningsvernsentere. De skal Sollid lede nå.

– Fylkestinget har vedtatt et senter i Risør for kystarkitektur, vern av fartøyer og byen. Så oppgraderes senteret som vi allerede har i Setesdal, til å overta ansvaret for middelalderbyggene der. Sist har vi et senter for byggeskikk i Flekkefjord som også videreføres, forklarer Sollid.

Han tror at slike lokale bygningsvernsentere er den beste løsningen.

– De er handlekraftige mellomledd og møteplasser for huseiere og håndverkere samt forvaltere. De utdanner ikke ekspertene, men skaper grunnforståelse for tømrerfaget hos alle de tusener håndverkere som driver på vanlige, gamle hus – sånn at de ikke gjør grunnleggende feil.

Sollid har utdannet to generasjoner håndverkere i Aust-Agder. Fortsatt er det noe som mangler i opplæringa deres.

– Det er et stort savn i norsk skole at elevene ikke får innsikt i arbeidet med vår eksisterende bygningsmasse.

I en årrekke har elevene ved Sam Eyde videregående skole, der Sollid var assisterende rektor fra 2009 til 2014, hatt egne fagdager om bygningsvern.

– Som et minimum får byggfagelevene splitte en stokk, reise et tungt bindingsverk og legge et spontak. Det koster oss dyrt, men å skjønne at tømrerfaget består av mye mer enn sponplater og gips, er så viktig, sier Sollid.

Bygningsvernet i 2020

Midt på Rådhusbryggen i Arendal venter en aldrende utfordring på oss: Lassens hus er landsdelens første bygg i «empirestil» fra 1809.

– Huset ble fredet i 1999 og kjøpt av kommunen i 2014. Nå kan det få 23 millioner kroner til istandsetting – men det fordrer at det da huser beboere innen rus og psykiatrien, forteller Sollid.

Da må det gjøres store inngrep i huset for å tilfredsstille moderne krav til brannsikring, arbeidsmiljø, moderne ventilasjon og nye gjennomføringer. Sollid sitter med dispensasjonssøknaden og er usikker.

– Kanskje får kommunen lov, kanskje ikke. Kanskje får de bare lov til noen av tiltakene. Men blir det grønt lys, kommer jeg sannsynligvis til å jobbe mye med dette prosjektet de kommende åra.

Bygningsvern var noe enklere da tømrermesteren arbeidet i Setesdal for 25 år siden.

– Det er mer å ta hensyn til idag, men fortsatt handler det om å finne en balanse mellom alt det fredede og å få en funksjonell bygning. Den rette balansen mellom disse to skaper også ny forståelse for de varige verdiene i gamle bygg, sier Aadne Gunnar Sollid.