«Modernisert» hus er ført tilbake til 1920-stil

Nå er nye vinduer på plass i eneboligen på Nøtterøy i Vestfold. De er tegnet slik de kan ses på gamle bilder, og ble spesiallagd i Danmark. Ny kledning er lagt på, hjørnekasser og vindusomramming tar form som det var før moderniseringen en gang på 1970-tallet. På framsida bygges det nytt inngangsparti. Før det er ferdig, skal det også settes opp et par søyler der.

Albumbilder som mal

Frank Berg fra Nøtterøy har vært rådgiver for byggherren. Han er byggmester med flere lærebøker i rehabilitering og tømrerfaget bak seg. Berg har tegnet det nye inngangspartiet og beregnet jerndragere i en vegg mot en tidligere glassveranda som nå blir del av stua.

Med utgangspunkt i gamle bilder, har Berg tegnet de nye vinduene. Han har også tegnet detaljer med vannbrett med hullkil, og hjørnekasser.

Som på oldefars tid

– Byggherren ønsket å ta vare på alt som det hadde vært da oldefaren hans eide huset, og det har vi gjort så langt det har vært mulig, forklarer Berg.

– Ytterveggene er isolert med fem cm isolasjon på utsida. Vi kunne ikke legge på mer fordi det er så knappe gesimskasser. Veggene er i reisverk med fem cm stående plank som en del av isolasjonen.

Rev seg inn til vindusåpningene

Kledningen som lå på, dekket åpningene til de gamle vinduene. Da kledningen var tatt av, kom de gamle vindusåpningene fram. De nye vinduene er satt inn i dem.

– De nye vinduene har dryppnese som er vanlig i Danmark og som passer best til murkledning. Derfor måtte vi gjøre en ekstra jobb med detaljene rundt vinduene og vannbrettene, forklarer Hjalmar Almquist. Han er prosjektleder i Byggmester Reidar Solheim AS som gjør denne jobben.

Til Valdres etter kledning

Byggherrens interesse for det opprinnelige utseendet, medførte også et ønske om materialer og vinduer i samme kvaliteter som på 1920-tallet. Vinduene har derfor rammer i malmfuru. Kledningen med dobbelfals er av seinvokst gran, hentet fra skogbrukere i Valdres.

– Det ble en diskusjon med en lokal trelastleverandør om hva som er tegn på god kvalitet. Jeg mener det er feil å si at en årringsbredde på fem mm er seinvokst, sier Berg.

– Fem mm tyder tvert imot på at det er hurtigvokst gran. Årringsbredden bør heller være på en til to mm, som det var på den opprinnelige. I vurderingen må man også ta med vekt. Noen bord er så lette at de knapt kan ha noe av limstoffet kvae/sevje i seg. Resultatet kan bli veldig sprøe bord som lett knekker etter noen år i sola.

På Nordre Hougsrud gård i Begna i Valdres har de derimot kledningen som ble valgt her. Den har årringer som er like tette som de opprinnelige borda.

Litt mer jobb

Tre tømrere i Byggmester Reidar Solheim AS står for rehabiliteringen, Jan Roar Jensen, Mathias Solheim og Lars Kristian Bockelie.

– Vi har hatt litt mer jobb enn vanlig med hjørnekassene som vanligvis settes sammen av to bord. Men det går helt greit, forteller Solheim og Bockelie da vi møter dem på byggeplassen.

– Hvordan er kledningen å jobbe med?

– Vi ser at den har tettere årringer, og den kjennes bedre. Den kan vel være litt tråere å sage, og litt hardere å spikre i, mener Solheim og Bockelie.

Byggmesterfirmaet fikk jobben etter en konkurranse mellom tre firmaer.

Svært bevisste på materialer

– Det spesielle her, er at kunden er så bevisst på materialkvaliteter. Vi er vant til det på moderne bygg, og det er morsomt at også denne kunden vet så godt hva de vil ha, sier prosjektleder Hjalmar Almquist.

– Resultatet av deres ønsker, spesialbestilte vinduer, kledning og vannbrett og den jobben vi gjør, blir veldig bra. Det ser vi allerede, selv om det ennå gjenstår tre-fire uker, legger han til.

– Har det vært noen spesielle utfordringer her?

– Vi har støtt på noe råte, og måtte jo jobbe for å finne de gamle vindusåpningene. Men bortsett fra det, har det vært en ganske grei jobb. Firmaet har stadig sånne jobber, sier Almquist.

Byggmester Reidar Solheim AS holder til på Tjøme og har oppdrag med nye boliger, hytter og rehabiliteringer rundt om i det som nå heter Færder kommune, og nabokommunene.

Det beste fra skogen

– Gran som har brukt mer enn 100 år på å bli hogstmoden i 6-700 meters høyde over havet, må sies å være seinvokst, sier Knut Lundem Hougsrud i Begnadalen i Valdres. Han og kona Marit produserer kledning av eget, seinvokst grantømmer under navnet Miljøkledning og har levert grankledningen til eneboligen på Nøtterøy.

– Vanligvis leveres grankledning med så liten årringsbredde ubehandlet fordi kunden vil ha en vedlikeholdsfri fasade som gråner naturlig. Men vi leverer den også grunnet og malt som til kunden på Nøtterøy.

– Det er vanlig å definere en årringsbredde på en til to mm som seinvokst gran. Det er en bedre kvalitet enn det som er standard i byggevarebutikkene. Den kan stå uten maling eller beis i årevis, fortsetter Hougsrud, og viser til flere hundre år gamle hus som har samme kledning ennå.

– Gran med liten årringsbredde har stor motstand mot fuktinntrengning. Det er også grunnen til at den ikke brukes til impregnering.

– Har gran et ufortjent dårlig rykte?

– Ja, seinvokst gran får ikke den oppmerksomheten som den fortjener. Det viser jo også forsøket som ble gjort på Seletun ved Bergen, som Byggmesteren omtalte for noen år siden. Forsøket konkluderer med at «ubehandlet kledning holder overraskende godt».

– Det finnes gran med dårligere kvalitet også?

– Ja, skogen vokser fortere enn før. Det er uheldig at all gran behandles likt. Vi ønsker å foredle det beste tømmeret til skikkelig kledning, og vi tror at det blir mer etterspurt etter hvert, sier Hougsrud.