Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.
På sporet av varige trekvaliteter
NORDMARKA, OSLO: - Denne granstokken vil gi oss veldig fin bordved, men den er nok litt for liten til å lage spon av, sier tradisjonshåndverker Jon Bojer Godal.
Ute i Oslos skoger er håndverkere, arkitekter og skogeiere på seminar for å lære om viktige kjennetegn på kvalitetsvirker og hvordan disse kan bearbeides best mulig.
Vi ser ikke etter et feilfritt «idealtre» siden hvert tre har noe å lære oss, men noen kvaliteter må det være:
Gode dimensjoner på stamme og høyde, nok alder med kjerneved, ytterved og rettvokst stamme uten for mye vridning mot høyre eller venstre.
På Sandåsmyra viser Bojer Godal noen av de synlige kjennetegnene på ulike kvaliteter.
Ser på barken
– Jeg har gått med eldre folk i skogen for å finne trær og karakteren på barken er noe som de ser på. Hvis det er hard, tjukk bark som dette – så sier det noe om veden innafor: At den er sterk, men vi vil ikke bruke den til spon. Den har en annen karakter enn en som er lett å stikke i, forteller faglig kursleder Jon Bojer Godal.
Barken på furua er litt mørk og ikke av de aller mykeste.
– Men den er ikke for hard og barken slipper stammen. Og så ser vi opp på trekrona, som er nesten sirkelrund. Et veldig godt tegn! Når krona er slik, betyr det jevn belastning, sier Bojer Godal.
Rett og sterk
Trær forsøker å stå så loddrett på grunnen som mulig. Når treet utsettes for krefter som påvirker den loddrette veksten – som snø, vind eller skjev grenstilling – kan treet kompensere for skjevheten ved å produsere trykkved som kalles tennar.
– Jeg har vært ute for trær på myr som kan se fine ut, men som har vært total bom. Jeg felte en gang et nydelig tre med fine dimensjoner og solgte det til bruk i en rekonstruksjon. Men da det ble saget, kunne de ikke bruke det, fordi treet hadde sirkeltennar – altså at treet hadde stått skjevt og fått tennar rundt seg. Morsomt fenomen, men uberegnelig, forteller Bojer Godal.
I andre tilfeller er tennar en foretrukket egenskap, for eksempel i bjelkelag.
- Trær som har vokst i ustø grunn som myr, kan ha utviklet trykkved eller "tennar" for å kompensere, men her har veksten gått greit, forklarer Bojer Godal.
Tydeligst oppe på stammen
– Fem meter opp ser du tydeligere om treet «sjangler» enn nederst, forklarer tømrermester Steinar Modal og tar en kjerneprøve av den lovende furua for å bli sikker på kvaliteten.
– I prøven ser dere at treet har vokst fint og tett. Sakte vekst i ungdommen og så økte det på.
– I kjerneprøven er det de første 30 årene og de siste 40-50 årenes vekst som vi ser mest på. Om treet vokste fort i mellomperioden og bremset seg i den modne perioden, sier Modal.
Skal du ha virke med mye kjerneved, er det to viktige faktorer: Treets alder og at veksten har avtatt. Da utvikler treet mer kjerneved, som er velegnet til mange oppgaver.
Rett virke til formålet
Furua felles og trestokken deles opp for å bli nærmere undersøkt.
– Til åtte og ti tommers bord fra rotstokken, vil denne være godt egnet, sier Bojer Godal.
Deler av treet har ulike egenskaper og kvaliteter, forklarer Bojer Godal og Modal.
Rotstokken er stivest, sterkest og mest motstandsdyktig mot soppskader. Toppstokken er mykere og tøyeligere.
Er det mye kvist i virket? Da kan treet være uegnet til arbeid som synlige takbord. Til andre oppgaver er det perfekt:
– Skal du ha en sylstokk (svill) vil du gjerne ha kvist og går til et tre som har vokst fort i ungdommen. Masse kvist er helt i orden siden disse inneholder antistoffer mot råte, forklarer Bojer Godal.
Deltakerne på seminaret fikk også kjærkommen teori om kvalitetsvirke: - Det aller beste virket av gran finner vi langs kysten. På fjellet får du ikke veldig sterkt virke på grunn av kort vekstsesong, forteller professor Olav Høiby fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Målet er bedre virke
Den tredje dagen skal stokkene splittes. Bojer Godal og Modal deler av sin store erfaring om splitting, videre bearbeiding og praktisk bruk av materialene.
– Når du jobber med hus som er bygget før 1955 og overgangen til lett bindingsverk og isolasjonsplater, håndterer du hus som er bygget etter andre standarder, sier Bojer Godal til Byggmesteren.
En avgjørende forskjell er kvaliteten på trevirket.
– Mye av det som settes inn i gamle hus i dag, råtner. Delvis fordi håndverkeren ikke vet hvordan materialene fungerer og delvis fordi man ikke får tak i materialer som passer til arbeidet, fastslår Bojer Godal.
Han håper at flere håndverkere får øynene opp for mulighetene i kvalitetsvirke.
– Det er en egen glede ved å jobbe med tre i rett kvalitet. Og så er det som han Einar Engen i Kulturminnefondet sa: Han var lei av å reparere reparasjoner. Det er både kjedelig og nedverdigende når du tror du har gjort noe bra, og så ble det ikke det, sier tradisjonshåndverker Jon Bojer Godal.
-Kvist kan både styrke og svekke virket du ser etter. Det kommer an på hva du skal bruke det til, forklarer Jon Bojer Godal.
Vil skape tilbud og etterspørsel
Det er Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus, Norsk Folkemuseum, Bymiljøetaten i Oslo og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus som arrangerer seminaret om virkeskvalitet.
– Trevirket som produseres i Norge i dag, har ikke samme styrke og varighet som vi greide å produsere tidligere. En faktor er hvordan trevirket behandles når det kommer til sagbrukene. En annen faktor er hvordan vi skjøtter skogen og hvordan dette påvirker virkeskvaliteten, sier styreleder Gjermund Andersen i Naturvernforbundet.
En av Østlandets større skogeiere er enig med Naturvernforbundet:
– Kan vi styre skogen vår til bedre kvaliteter, så håper vi at det gir god lønnsomhet og et landskap med økt opplevelsesverdi og høyere biologisk verdi, sier seksjonssjef Knut Johansson i Bymiljøetaten.
Han forvalter Oslos 167 000 dekar med skog og har allerede begynt å legge om driften fra flatehogst til mer skjønnsom forvaltning.
– Før vi kunne varmebehandle eller lime tre, greide vi å bruke egenskapene til treet ut fra måten det hadde vokst på, for så å lage bygg som står i tusen år, sier seksjonssjef Johansson.
Arrangørene ønsker en diskusjon om hvordan vi forvalter og bruker norske skoger.
– Skal vi få utvidet tilbudet og etterspørselen etter kvalitetsvirke, må vi først ha kunnskap om eldre tiders trebruk. Mye er glemt, men noen kan fortsatt dette, sier sjefen i Bymiljøetaten.
Flere av deltagerne på seminaret tror det er fullt mulig å øke tilbudet av lokalt kvalitetsvirke.
– Med det grønne skiftet ser vi en holdningsendring der flere etterlyser kortreiste og mer varige materialer. Alle vil jo ha varige og bærekraftige hus. Derfor stiller vi gjerne grunn og skog til rådighet for flere slike kurs som i dag, sier seksjonssjef Knut Johansson.
For deltakerne på kurset har det vært tre lærerike dager.
– Her må du bare henge på, sier arkitekt Harald Seljesæter.
Han er blant flere som gjerne skulle hatt et nettverk hvor ulike kvalitetsvirker kunne finnes frem til.
– Det ville vært optimalt. Men i dag skal det gå raskt og ofte må det sertifiseringer til materialbruk. Og så mangler kanskje kunnskapen om potensialet med kvalitetsvirke? Det er lettere å gå og kjøpe noe på butikken, sier Seljesæter.
– Det selges flust av kjøkken til 800 000 kroner. Men huseierne vil ikke betale noen kroner ekstra for best mulig materialer i konstruksjonen – er det ikke noe skurrer da?
– Det er ingenting vi bruker så mye penger på som hus, men det er lite kunnskap og etterspørsel etter ordentlig kvalitet. Jeg tror vi må bli mer bevisste og at de som har prosjektene må tørre å fronte kvaliteten fra lokalt trevirke. Enkelte ganger må man vri litt på systemet og bruke folk som vil bygge ordentlig på plassen med de beste materialene, sier arkitekt Harald Seljesæter.
