Ekte håndverk er effektivt

– Alt det utrolige folk før oss fikk til med enkelt verktøy og riktig materialforståelse!, sier Lien engasjert. Han har spesialisert seg på restaurering av eldre hus etter å ha tatt svennebrevet.

Ung og engasjert fagmann

Som en av flere unge håndverkere, har han oppdaget gleden og utfordringene i dette. Første steget ble noen år som ansatt i selskapet Betonmasts avdeling for bygningsvern i Innlandet.

Så ble det etterutdanning  i tradisjonshåndverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og Oppland Fylkeskommune, og etter det begynte snøballen å rulle.

Med egen virksomhet har han gått i dybden med grunnarbeid og fundamenter, tatt i bruk stål og jern for å rette opp tømra vegger, og lært smiing for å lage egne verktøy. Et møte med Hans Andreas Lien på hjemmebane ble en lærerik dag om trematerialer, tradisjoner og en bygning med sinnrike detaljer.

Bygning fra 1750

Et våningshus i Østre Toten har vært et stort prosjekt for Hans Andreas Lien og Eirik Blåvarp Gimle. De to arbeider mye sammen på restaureringsoppdrag. Våningshuset har blant annet fått ny kledning på tre sider, med i alt 190 m2 nye granbord, alt høvlet for hånd.

Huset tar seg godt ut i tunet og kulturlandskapet. Granborda har ikke gulnet mye etter noen vintermåneder.

– Det var godt vi var to om arbeidet. Det trengs for å få avveksling. En kan bli litt «lang i arma», om en skal ta alt aleine, sier Hans Andreas Lien med en latter.

Spesiell vekselkledning

– Det var ytterst lite vi kunne bruke av den gamle kledningen. Men vi har kopiert den med bord som er satt topp/rot, og er høvlet med not i begge sider. Så er annet hvert bord satt ut i veggflata, som en vekselkledning. Høvelstålet og målene på nota passer til dette.

– Jeg liker denne kledningen veldig godt. Den er fin å se på, og har alle forutsetninger for å tette bra. Historisk skal en huske på akkurat det. Kledning ble tatt i bruk for å tette mot trekk, og skjerme tømmeret, sier Hans Andreas Lien.

Han har fulgt opp preget på det gamle tømrerhåndverket i bygningen. Derfor er borda i hjørnekassene også satt sammen med not og fjær. Kassene har slik forbindelse til kledningen.

– Det tar jo noe tid. Kanskje halvannen dag på hver av hjørnekassene. Men eieren er veldig interessert i å få med sånne detaljer. Og så står det i stil til mye fint tømrerarbeid inne, sier han. Detaljene der får vente litt, for huset har nok av historiske spor på utsida.

Mange finesser

Hittil har arbeidet skjedd mest fra utsida. Men også fundamenter, delvis utskifting av sviller, og et par steder med oppjekking og sammenføying av tømmer som har glidd fra hverandre, har hørt med. Den største jobben var å rette opp en gavlvegg med kraftig buling i tømmeret etter at en vegg inne i huset var fjernet.

Her valgte Hans Andreas å dra veggen inn med en kombinasjon av strekkfisk i veggflata, kraftige treskruer og store gjengestål med god forankring inne i huset. Litt eget smedarbeid hørte også med. Tømrerarbeidet fra 1750 er typisk middelmådig. Skillet mellom tømrer- og snekkerarbeid er tydelig på mange fine detaljer inne i huset.

Øksa tar stikket

– Er de gamle verktøyene og metodene effektive nok?

– Det må vurderes i sammenhengen de skal brukes. Men mange av de gamle håndverksmetodene er forbausende effektive hvis en har god nok kunnskap om verktøy og materialer.

– De siste årene har en kompanjong og jeg fått god erfaring i å skifte ut laftetømmer. I dag bruker vi mye mindre tid på å tilpasse stokkene enn før. Nå hogger vi tømmeret selv utfra kvalitet, dimensjon og avsmalning. Når vi får tømmeret på byggeplassen, ser vi an hver stokk og teljer den med øks slik at vi får lagt den i veggen akkurat slik den passer best. Denne muligheten har vi ikke hvis vi bestiller ferdig skåret laftetømmer, da er vi låst. Å kante en stokk med øks, er ganske fort gjort, og ingen voldsom kostnad. Den tida sparer vi lett inn igjen med å unngå voldsomme tilpasninger og during fra el-høvler, forklarer Hans Andreas Lien.

Gode høvler og stål

– Et annet eksempel er håndhøvling: Skal jeg holde på med det, er jeg veldig opptatt av at det skal være effektivt. Da må jeg vite akkurat hvordan, og hvor, de forskjellige høvlene fungerer best. For eksempel hvordan jeg setter opp høvelen og stålet slik at jeg bruker minst mulig tid på sliping og vedlikehold. For å slippe å krangle med treverket jeg skal høvle, må jeg vite hvordan treverket er oppbygd. Utfra en visuell vurdering kan jeg da se hvilke retninger jeg skal høvle, og hvor grovt, før jeg setter høvelsålen ned på planken. Når langhøvelen er rett og riktig innstilt, så kjenner jeg under høvling når emnet er avrettet og i vinkel. Tid spart!

– Jeg tror nok mange av de gamle håndverkerne kunne det de holdt på med så godt at ting ofte gikk på autopilot. For meg er vel noe av drivkraften at jeg nesten aldri godtar bare å vite hvordan, jeg vil også vite hvorfor, sier Hans Andreas Lien.

Gran til vinduer

– Å bruke gran til vindusrammer og karmer, har vært mye vanligere enn folk er klar over, forteller Hans Andreas Lien.

Han har egen skog med mye gammel og sentvokst skog, og henter ut emner til ulik bruk.

– Til vindusmaterialer ser jeg etter litt større trær med lite kvist i rotstokken. Mye av den er fast, og henger sammen med veden rundt. Det trengs også smale og korte emner, og kvist lar seg kappe ut ved sortering, forklarer Lien.

Sommerhogd grantømmer

Selv om det ofte sies at trematerialer må komme fra tømmer som er hogd om vinteren, er det tegn på at tømmer er sommerhogd til hus omkring på Gjøvik, Toten og Hadeland, forteller Lien:

– Mange stokker har spor etter økseggen på tvers, og rundt stokkene. Overflata er også mye glattere enn på annet barka tømmer. Disse sporene sier oss at tømmeret er hogd på sommeren, altså når barken slipper lett. Og det stemmer med et annet faktum: Bark ble brukt til å tekke tak, og det må ha vært ganske vanlig. Det finnes skriftlige kilder på bestillinger av bark, også til større bygninger. Bark har hatt kort levetid, og forbruket har vært stort i forhold til ressursene.