Huset er bygd fleksibelt med massivtre
Den bærende konstruksjonen er i massivtre. Likevel er det fire etasjer høye huset bygd for å være fleksibelt.
Trehuset med balkonger og takterrasse er ett av mange leilighetsbygg i den nye bydelen som ble vist fram på boligutstillingen Vallastaden 2017 Linköping i Sverige. I alt består bydelen av 1.000 enheter innenfor 74.000 kvadratmeter stort område.
Utstillingen er omtalt i artikkelen Rekordrask byutvikling i Linköping
I inngangspartiet er en del av bærekonstruksjonen svært iøynefallende.
Tiltrekkende stolpekonstruksjon
Trehuset Integralen 6 trakk mange nysgjerrige fordi det har et så spesielt treeksteriør med kraftige stolper som holder balkongene i hver etasje, store vinduer og en takterrasse.
Inne fikk de besøkende se en leilighet med kjøkken og våtrom som de fleste andre. Det spesielle her er at det under parketten er en halvmeter høyt rom der alle ledninger og rør er lagt. I ytterveggene går det også sjakter til ledninger og rør. Dermed kan bad og kjøkken flyttes på om det i framtida melder seg behov for det.
I fasadene er det også mulig å flytte vinduer og balkongdører fordi de ligger uavhengig av de bærende konstruksjonene.
Les også: Et hus i hel ved
Fleksibelt som et kontorbygg
– Leilighetsbygget er i prinsippet som et kontorbygg. De 22 leilighetene kan også gjøres om til kontor om det skulle være ønskelig, forklarer arkitekten, Staffan Schartner, til svenske Byggindustrin.
Bladet har nominert leilighetsbygget som ett av flere til årets bygg 2018.
– Tanken er at dette skal være en langsiktig boform. Det skal være lett å endre boligen, sier Didrik Holm i Urban Properties, en av deleierne i prosjektet.
Gulvet er massiv parkett i kvadrater som er mulige å åpne ved behov.
Mulig å gjenbruke
Arkitekten har tenkt økologisk og mulighet for gjenbruk av materialer i planleggingen. Alle materialer skal være mulige å bytte ut og bruke til andre formål når de har gjort sin nytte i bygget.
Internasjonalt produsert
Løsningene til trehuset har arkitekten søkt der de er å finne. Prefabrikkerte baderom kommer fra Finland, fasadeelementerr med vinduer og balkongdører fra Litauen, massivtreet fra Østerrike, men er levert av svenske Fristads bygg. Fra Norge kommer blant annet trefiberplater og trefibergips, men også brannimpregnerte materialer, ifølge Byggindustrin.
Ytterveggene er ekstra tykke for å gi plass til rørføringer.
Tre med betong i etasjeskillene
Valget falt på tre som bærende materiale, fordi tre er overlegent betong i vugge til grav-perspektivet, understreker Schartner overfor Byggindustrin.
Etasjeskillene er bygd opp med et lag betong under trinnlyddempende mineralull og installasjonsgulvet på omkring 50 cm der alle føringer ligger, og det øverste gulvet, i massiv parkett.
I vindusåpningen ser vi massivtreelementene som utgjør den tyngste delen av veggkonstruksjonen.
Denne løsningen i etasjeskillene gir et høyere bygg enn det ville vært om det var bygd tradisjonelt med betongkonstruksjon. Den ekstra høyden ble tillatt fordi reguleringsbestemmelsene i den nye bydelen satte begrensning i maksimalt antall etasjer, ikke maksimal gesimshøyde.
Og det var nettopp for å åpne for denne typen høye trehus. Trekonstruksjoner må nødvendigvis bygge høyere enn betong.
Byggemåten er ikke mer fleksibel enn av en kraftig bærende stolpe setter sitt preg på stua i visningsleiligheten.
Ytterveggene er kledd med brannimpregnert kledning, en stiv isolasjonsplate, mineralull og innvendig panel. Totalt er ytterveggene 40–50 cm tykke.
