Vg2-elever bygger hytte

I løpet av skoleåret bygger de den 60 kvadratmeter store hytta helt fra svillene til de siste takplatene legges på. Hytta bygger de i hallen på skolen, og når den skal fraktes ut til endelig tomt, blir den delt i to like store moduler.

– Hyttemodellen har vi utviklet her på skolen, og vi har bygd mange av denne typen, forteller Ted Vidar Bjørk som er en av tre faglærere på bygg og anleggsteknikk.

– De to modulene bygges sammen for å gjøre byggingen så lik et lite vanlig hus som mulig. Modulene  har doble limtredragere i mønet og doble golvbjelker i midten. De to delene er festet sammen med kraftige bolter som vi løsner når de skal fraktes ut. I golvet er det lagt en 30 cm brei golvspon som vi løsner før vi skrur delene fra hverandre, forklarer han.

Sov, bad og kjøkken

Hytta har alle funksjonene som en bolig. Elevene får dermed være med på å bygge bad og kjøkken i tillegg til soverom og oppholdsrom. Dermed dekker hyttebyggingen de fleste sider av det praktiske for tømrere.

Da vi var på besøk i januar, var elevene i gang med ulike deler av innvendige arbeider. To var i gang med å legge på dampsperre i ett rom og to andre holdt på med å legge ferdigmalt panel i himlingen i inngangspartiet.

– Det er kos å jobbe inne. Her jobber vi som med elementer, sier Robin Ongstad og Mareno Johansen. Robin har vært utplassert i elementproduksjon, så han kjenner seg igjen.

De ser at panelborda må måles og kappes med stor nøyaktighet. Mareno er opp og ned av den lille arbeidsplattformen og ut til saga et par ganger før de begge er fornøyde med lengden.

I stua var flere i gang med å avrette takstolene for å unngå ujamnheter når panelbordene legges på.

Orn Johansen legger på en papp på deler av takstolene, mens andre måler takstolene med rettholt og tae høvelen i bruk der ujamnhetene var for store.

– Ujamne høyder på takstolene blir fort tydelige når himlingen er ferdig. Derfor må underlaget være plant, forklarer faglærer Rune Nesmoen.

En gang var det store hus

– Helt siden 1955 har vi på byggfag hatt byggeoppdrag for å dekke det praktiske i pensum. Før reform 94, da vi hadde elevene her i fire år, kunne vi bygge både enebolig og tomannsbolig på denne måten. De siste åra har vi måttet tilpasse oss kortere tid, og har bygd hytter med vg2. Med vg1 bygger vi mindre hytter, buer og gapahuker, forteller Bjørk og Nesmoen.

Heldige kunder bestiller hyttene og betaler alt for materialer og transport. De må selv sørge for grunnmuren før hyttemodulene blir løftet på plass. Noe arbeidspenger må de også ut med til skolens ungdomsbedrift. Likevel er den lille hytta et svært gunstig kjøp.

– Hvordan reagerer næringen på denne byggeaktiviteten?

– Vi får bare positive tilbakemeldinger når vi møter dem. Bedriftene vil jo helst ha lærlinger som har lært det viktigste i tømrerfaget, sier Bjørk.

Konkurrerer med modell

Til våren vil elevbedriften i Hadsel videregående skole delta i fylkesmesterskapet for ungdomsbedrifter. De kan naturlig nok ikke få med seg hele hytta, og løser det med en identisk modell. Filip Seijboldt sørger for den. Han trives med den finsnekringen som trengs til en sånn miniatyrhytte.

Solstoler for ungdomsskolen

Den videregående skolen tenker lengre enn til dagens kull som de allerede har på plass. Det siste skoleåret har de også samarbeid med ungdomsskolen som ligger tett ved. 15 elever som har valgt sløyd som valgfag, har to skoletimer i uka i bygghallen. Lærerne på byggfag bistår de to kollegene fra ungdomsskolen med instruksjon og rettledning underveis. Dessuten får elevene bruke utstyr og verktøy som er tilgjengelig i hallen.
Les også: Elevene bygger solstoler i valgfag

Byggfaglærerne foreslo at elevene skulle bygge hver sin solstol i løpet av skoleåret, og det har vært en stor suksess.

– Vi tenker rekruttering, og håper at elevene får en smak av byggfagene med dette, at de blir kjent med skolen og med lærerne, så de kanskje lettere kan tenke seg å søke byggfag når den tid kommer, sier Bjørk.

Læretid med hagestue

I den romslige bygghallen er det også plass til tre lærlinger som bygger hagestue. De sto uten læreplass da høsten kom, og siden skolen er godkjent lærebedrift, går de læretida her. Læretida er to år for dem også, så når hagestua er ferdig, venter andre arbeidsoppgaver.

Bildet under:
Lærlingene som jobber sammen på hagestua: (f.v.) Andreas Buschmann, Ehsan Penah og Pau Siam Muang Dai.