Energimerking og energivurdering tas ikke tilstrekkelig på alvor, sier NVE i en pressemelding.
Velkjent ordning
I fire år har det vært obligatorisk med energivurdering av tekniske anlegg og energimerking av yrkesbygg. Men fortsatt er det mange bygg som ikke er merket, og i oktober ifjor advarte direktoratet om at de snart ville bøtelegge manglende merking.
«Vi sendte ut første runde med varsel om tvangsmulkt i april. Dette er bare begynnelsen», sier NVE etter å ha kontrollert 92 norske yrkesbygg over 1000 kvadratmeter.
Over 60 av de 92 kontrollerte byggene manglet enten energimerke eller energivurdering og mottok dermed varsel om tvangsmulkt. Det er første gang direktoratet følger opp en slik kontroll med økonomiske reaksjoner.
Mangler ofte
Fungerende seksjonsleder Olav K. Isachsen i NVE forteller at det er energivurderingen av tekniske anlegg, og da spesielt kjeleanlegg, som mangler.
– Ordningen er litt mindre kjent enn energimerkingen, selv om begge deler ble obligatorisk fra 2010. Forskjellen kan kanskje forklares med at energimerket har blitt et verdipapir for byggeierne siden det må fremlegges ved utleie og salg av bygg, sier Isachsen.
Viktig
Isachsen mener også at byggeierne bør se nytteverdien i energivurderingene.
– Den første konsekvensen av å ikke følge forskriften er jo at du ikke får rapporten, som gir oversikt over forbedringsmuligheter på anleggene dine. Rapporten kan brukes i planleggingen av videre drift, og mange går dermed glipp av muligheten til å gjøre besparelser. Andre konsekvens er varsel om tvangsmulkt, forteller seksjonslederen.
Leietakere ønsker merking
Det er ikke bare miljø- og energimessige grunner til at byggeierne bør prioritere energimerking og teknisk energivurdering. Undersøkelser fra NVE viser at 8 av 10 leietakere mener at energieffektivitet i bygg de leier er viktig og at bare halvparten av norske næringsbyggeiere har gjort noe for å redusere energiforbruket de siste tre årene.
Isachsen i NVE mener mange byggeiere bør begynne å se på energimerkeordningen i et nytt lys.
– Om du kun ser på forskriftskravet som en plikt du må oppfylle blir det utelukkende en ekstrakostnad. De som bruker en ekspert til å utføre energimerkingen og energivurderingen kan derimot oppleve stor merverdi av rådene og tiltaksforslagene de får.
– Dette er også tilbakemeldingen vi får fra de som har fulgt opp forskriftsplikten – de bruker energivurderingen og energiattesten som et ledd i arbeidet mot bedre energibruk – og lavere driftskostnader, avslutter Isachsen.
Fakta om energimerking
Energiteknisk vurdering
Alle bygg skal ha en regelmessig energivurdering av tekniske anlegg. Vurderingsplikten gjelder klimaanlegg og kjelanlegg med nominell effekt høyere enn 20kW. Energivurdering skal utføres henholdsvis hvert andre eller fjerde år, avhengig av om kjelen har nominell effekt over eller under 100kW. Eiere med varmeanlegg som er eldre enn 15 år må gjennomføre engangsvurdering av anlegget innen ett år etter at kjelen er blitt 15 år. Engangsvurderingen av eldre varmeanlegg kommer i tillegg til både energivurdering av kjelanlegg og energimerking av bygninger.
Energimerking
Det er krav til at alle yrkesbygg over 1000 kvm alltid skal ha gyldig energiattest. Energiattesten skal brukes i markedsføringen av leie og salg for alle yrkesbygg. Energimerket viser bygningens energistandard og skal utføres av en ekspert. Utføres en gang hvert tiende år.
Energiattest
Ved gjennomført energimerking blir det utstedt energiattest som viser hvor energieffektivt bygget er. Den skal til enhver tid henge synlig på et godt egnet sted i bygget. Attesten er gyldig i ti år om bygget ikke har vært igjennom store ombygginger eller forandringer.
NVE (Noregs Vassdrags- og energidirektorat) har ansvar for å forvalte vann og energiressursene i Norge. NVE har ansvaret for å kontrollere at bygg blir energimerket.