Brann- og redningsetaten i Oslo har over flere år kontrollert brannsikkerheten i et utvalg av de rundt 3.000 gamle bygårdene bygd i hovedstaden i perioden 1870-1920.
Pålegg om bedring av brannsikkerheten har ført til at en rekke gamle, originale dører er skiftet ut med nye som bryter med den opprinnelige byggestilen.
Strenge brannkrav
Det er tidlig i mars 2012, og kastanjetrærne i Bygdøy allé står fortsatt uten sine blader, slik at den fine fasaden på hjørnegården synes godt. Det oser av gammel fornemhet i det vi går opp de brede trappene i gården fra rundt 1880.
De høye vinduene i trappeoppgangen har glassmalerier og frostmønstret glass, alt nesten helt intakt.
Byggmesteren besøker en av fem eldre bygårder som er eid av Sten Sture Larre. Han er tidligere leder av Oslo og Akershusavdelingen av Fortidsminneforeningen, og godt over middels interessert i gamle gårder og bevaringen av dem. Et nylig branntilsyn i gården vi besøker initierte oppgraderingen av brannsikkerheten.
Bygningsingeniør og antikvar André Korsaksel fra Byantikvaren i Oslo skal vise både huseieren og Byggmesterens lesere at det er fullt mulig å bevare de gamle inngangsdørene til de godt bevarte leilighetene, til tross for strenge brannkrav.
Stilbrudd
– Vi har sett flere ganger at huseiere har skiftet ut hele døra når Brann- og redningsetaten har kommet med sine pålegg. Mange tror feilaktig at det blir mye dyrere å utbedre den originale døra enn å kjøpe en ny, moderne dør, men det bør det ikke nødvendigvis bli.
Dessuten er det mye mer enn inngangsdøra som betyr noe for den totale brannsikkerheten i en gård, påpeker Korsaksel.
Han vil bevare de kulturhistoriske verdiene i de gamle murgårdene, hvor nettopp inngangsdørene er viktige siden de vender ut mot den halvoffisielle trappeoppgangen som alle som besøker gården får se.
I denne gården har eieren et sterkt ønske om å beholde de originale dørene, ikke bare de som vender ut mot hovedtrappa, men også de mindre dørene ut mot baktrappa.
Flere muligheter
André Korsaksel peker på flere ting man kan gjøre med døra for å bedre brannsikkerheten.
– Det er røyken som er det største problemet ved en brann, og mange av disse dørene er blitt litt skjeve med årene, dørstokken er delvis nedslitt og døra slutter ikke helt til karmen. Dermed kan røyk trenge fra leiligheten og ut til oppgangen.
Vi anbefaler å rette opp døra. Dernest å frese spor i dørkarmen og legge inn en masse som ekspanderer ved brann, og dermed tetter mot røyk. En skikkelig dørpumpe som lukker døra tett inntil, er viktig. Den gamle, originale stålfjære som står på disse dørene, er ikke kraftig nok.
Av direkte brannhemmende tiltak er nytt 4-6 millimeter trådglass over dørene, skikkelig innfestet med tilpassede lister, ikke bare kittet. Brannhemmende maling vil forsinke en gjennomtrengning.
– Ramtreet i dørene står imot ilden i 30 minutter, mens speilene holder stand i kortere tid selv med brannhemmende maling. Derfor kan det være aktuelt med steinull og en dekkplate foran speilene, fortrinnsvis på døras innside der det ikke er synlig fra oppgangen. Men helst vil vi unngå dette, da det forringer døras kulturhistoriske verdi, påpeker Korsaksel.
Han hadde gjerne sett en branntest av en slik gammel, utbedret dør for å se hva den var god for, men det har ikke Byantikvaren ressurser til å gjennomføre.
Originaldøra kan også bli stående helt urørt hvis det er mulig å etablere en nye brannsikker vegg/dør innenfor, som en moderne, brannsikker dobbeltdør som holdes oppe av magneter og lukkes om brann oppstår.
I leiligheten som er under oppussing i denne gården, hadde dette vært mulig, da utformingen av arealet innenfor døra er slik at det enkelt kunne vært gjort. Ofte er det lange korridorer innenfor dørene, som også innbyr til slike sluseløsninger.
Totalløsninger
Brannsikkerheten i en gammel bygård er ikke i første rekke knyttet til inngangsdøras beskaffenhet. Den er bare en del av brannsikkerheten. Det har gårdeier Sten Sture Larre forstått og tatt konsekvensen av. Han har underveis i utbedringen av brannsikkerheten benyttet egen brannvernkonsulent og hatt en aktiv dialog med Brann- og redningsetaten i Oslo kommune.
– Vi har tømt kjelleren og revet treveggene mellom bodene og erstattet dem med trådnetting. Det er også montert brannvarslingsanlegg i fellesarealene, med sensorer i hver leilighet, i kjeller, i oppgangen og på loftet. Ved utløsning varsles hele huset samtidig, og en feilutløsning nylig viste at det virket etter hensikten. Alle beboerne var på gata etter kort tid, forteller Larre.
Også dørene inn til både kjeller og loft skal byttes ut med B30/EI30-dører som pålagt av Brann- og rednigsetaten. Etter at Larre overtok forvaltningen av gården er det også innført strengere rutiner for ryddighet i oppganger og andre fellesarealer.
Gode og mindre gode
André Korsaksel synes gårdeieren her har gjort en utmerket jobb med brannforebyggingen.
– Det er fint at han har brukt en egen brannvernkonsulent, men jeg vil understreke at det finnes gode og mindre gode brannvernkonsulenter. De må kunne gjøre analyser og branntekniske beregninger som fører til gode branntekniske løsninger, påpeker Korsaksel. – Det er ikke nok bare å si at en dør må skiftes ut, for å være på den sikre siden.
Korsaksel understreker også betydningen av et aktivt eierskap for god brannsikkerhet. Sten Sture Larre tar seg god tid til å finne de riktige og gode løsningene i denne bygården, erfaringer som han tar med seg videre når brannsikkerheten også i de øvrige gårdene han eier skal forbedres på sikt.
– Utbedringen av den eksisterende døren koster ikke mer eller mye mer enn en ny dør, mener Sten Sture Larre. – Vi vil komme bedre ut økonomisk enn ved en total utskifting.
Byantikvaren gir noe tilskudd til utbedring av gamle gårder, men det er ingen egen pott for dette. I 2012 var det to som søkte, og begge fikk tilskudd.
Denne reportasjen kunne du lese i Byggmesteren 0512 og er et godt eksempel på faglig spennende artikler som våre abonnenter får hver måned. Prøv selv ved å bestille ditt gratis prøveeksemplar nå.