Før BEs stansingsvedtak hadde rukket å tre i kraft valgte BE selv å trekke vedtaket tilbake da forhandleren Isopluss klaget på stansingsvedtaket og antydet at det ville bli brakt inn for EU-domstolen for vurdering. Nå ligger klagen til behandling i Kommunal- og regionaldepartementet.
Britisk ikke bra nok
BE har etterlyst produktdokumentasjon som er sammenstilt og gått god for av et teknisk kontrollorgan. Isopluss har lagt fram slik fra det britiske kontrollorganet BM Trada, uten at det er blitt akseptert av BE. Dette er likevel godkjent som god nok dokumentasjon for bruk av produktet i England, noe som nylig ble slått fast i en domstol der. I desember i fjor ble Actis Triso Super 10 kåret til Top Product Award 2007 i klassen for tak, fasade og isolasjon av det engelske fagbladet Professional Builder.
Vil ha praktisk test
BE viser til Sintef Byggforsk som utsteder av Teknisk godkjenning for tynne reflekterende isolasjonsprodukter, men Byggforsk vil helst bare teste etter en metode som ifølge importøren Iso+, og britisk domstol, ikke yter disse produktene full rettferdighet. Den såkalt ”hot-box”-testen er vanlig å bruke for mineralullisolasjon.
Fordi reflekterende isolasjon virker på en annen måte, er hot-boxen ikke velegnet til testing av denne type isolasjon, hevder produsentene av de reflekterende isolasjonsproduktene. De ønsker derfor at deres produkt skal testes ut i praksis og vil sammenligne mineralullisolasjon med reflekterende isolasjon under like og realistiske forhold.
Dyrt og upresist
Sintef Byggforsk i Trondheim har en hot-box der de under kontrollerte forhold tester blant annet produkters isolasjonsevne, målt i U-verdi. Her har de full kontroll på ute- og innetemperaturen på hver side av den isolerte bindingsverksveggen. Ved målingene må en ha kontroll med lufttettheten, slik at denne ved målingen ikke blandes sammen med transmisjonstapet gjennom konstruksjonen, altså U-verdien.
I et e-brev til redaksjonen skriver seniøringeniør Sivert Uvsløkk ved Byggforsk i Trondheim at de i prinsippet også kan gjøre målinger i virkelige bygninger i felt. Disse er imidlertid mer usikre enn laboratoriemålinger på grunn av varierende temperaturforhold og andre forhold som virker inn på resultatet. De er dessuten mer arbeidskrevende og derfor dyrere å gjennomføre.
Avviser hot-box
De britiske myndigheter endret anbefalingene i deres byggeforskrift, Building Regulation 443, slik at det nærmest ble krevd en hot-box-test av U-verdien for flerlags reflekterende isolasjon. Dette kunne satt en stopper for bruk av slik isolasjon fordi reflekterende isolasjon kommer dårligere ut i en slik test enn i praktiske tester. Men retten kom altså til at et slikt pålegg om bruk av hot-box-test ikke kunne gjøres, fordi denne type test ikke ytet slike isolasjonsprodukter rettferdighet. I retten argumenterte produsentene av den reflekterende isolasjonen med at en hot-box-test primært målte transmisjonsvarmetapet eller varmeledningsevnen, og at en slik metode ikke passer for flerlags reflekterende isolasjon. Disse hindrer varmetap primært ved refleksjon.
Isopluss, som forhandler Actis reflekterende isolasjon i Norge, hevder at det er en rekke andre forhold som spiller inn når den samlede isoleringsevnen til reflekterende isolasjon skal vurderes. Derfor står de på at bare en sammenlignende praktisk test vil yte produktet rettferdighet.
BM Trada Certification Ltd i England har sertifisert Actis-produktet Triso-Super 9 både i 1996 og i 2006. Det har bekreftet at denne flerlags reflekterende isolasjonen har like god isoleringsevne som 210 millimeter glassull.
Mangelfull kompetanse
Sheffield Hallam University har utstedt et CIM-sertifikat til Actis, men Sivert Uvsløkk avviser dette universitets sammenlignende forsøk, som han beskriver sliik:
”Et tak av trebjelker dekket av et reflekterende produkt med tapede skjøter ble sammenlignet med et tilsvarende tak isolert med mineralullisolasjon, men verken med dampsperre innvendig eller vindsperre utvendig. Mineralull er ikke lufttett og det vil derfor lekke luft opp gjennom et slikt tak som lett får et varmetap som er flere ganger større enn om taket hadde vært bygd på normal «norsk» måte med tettesjikt både innvendig og utvendig. I rapporten fra forsøket er luftlekkasjer likevel ikke nevnt med et ord. Det ble konkludert med at det reflekterende produktet hadde samme varmemotstand som ca. 20 cm mineralull. Dette er etter vår vurdering en helt feil og misvisende konklusjon. Et reflekterende produkt på ca 1 cm tykkelse og et lukket hulrom kan ifølge beregninger etter internasjonale standarder gi en isolasjonsevne for tak tilsvarende ca 3 cm vanlig isolasjon med innvendig dampsperre og utvendig vindsperre.
Det forsøket egentlig viste var at 20 cm mineralull uten tettesjikt isolerer like dårlig som et reflekterende produkt og et lukket hulrom som igjen isolerer like dårlig som ca 3cm tykk mineralull med tettesjikt. Det er feiltolkninger av dette og lignende forsøk som har ført til denne misforståelsen om at reflekterende produkter på ca. 1 cm tykkelse kan erstatte mer enn 20 cm vanlig mineralull i vegger og tak.”
Uvsløkk tror det skyldes mangelfull varmeteknisk kompetanse hos de utenlandske institutter og sertifiseringsorganer siden misforståelsen omkring denne type isolasjon ikke er blitt avslørt.
Fungerer i Norge
Sivilarkitekt Anders Vikøren har brukt Actis ved rehabilitering av et gammelt hus på 93 kvadratmeter. Isolasjonen som ble brukt i tak og vegger skulle tilsvare 23 centimeter mineralull, mens 2 lag i gulvet skulle tilsvare 10 centimeter mineralull.
”Våre erfaringar i vinter i ein kuldeperiode på eit par veker med minus 10 grader var at huset heldt vèl 20 grader med varmeovnar på samla 3Kw. Alle innerdører var opne. Tregolva var normalt varme å gå på (på sokkelesten). Isolasjonen virker. Vi kan ikkje sei kor mykje eksakt isolasjonseffekt denne typen materiale har, men vi ser at effekten er betydeleg.”
Vikøren har selv erfaring med å ha bodd i et hus fra 1960 som var isolert med metallfolie på papp innenfor 10 centimeter glassvatt. Dette huset brukte mindre energi enn det skulle ha gjort, registrerte Vikøren.
Selv husker han å ha vært på forelesninger på NTH for 25 år siden om effekten av reflekterende materialer. Han mener det kan være nyttig å grave litt i den bygingskonstruktive historien før man uttaler seg for bastant om dette. Han mener det er svært alvorlig når BE underkjenner andre EU-lands sertifiseringsorgan. Selv vurderer han å bruke slik isolasjon i nybygg for å unngå mineralfiber inne i bygget.