Høringsfristen for Bodø kommunes nye arealdel av kommuneplanen (KPA 2026–2038) går ut 16. november. Planen legger rammene for hvordan byen skal vokse i årene fremover – men i byggmiljøet i Bodø vokser frustrasjonen.
Vil bare tillate leiligheter – ikke småhus
Mange lokale håndverksbedrifter frykter at de nå blir stående på utsiden av den store byutviklingen som følger med ny flyplass og bydel på Hernes.
– Folk flest bryr seg ikke om byggefirmaenes økonomi, de bryr seg om hvordan de ønsker å bo, sier regionleder Bård Vegard Skogli i Byggmesterforbundet region Nord. Han mener kommunen ikke har lyttet nok til innbyggernes boligønsker.
– Mange vil ha rekkehus, hage, nærhet til skole og butikk. Ikke en liten leilighet i en blokk på Hernes. Det handler om bolyst, livskvalitet og valgfrihet.
Byggmesterforbundet har sendt et omfattende høringsinnspill til kommunen. Der stiller de spørsmål ved om KPA-forslaget virkelig gir en bærekraftig byutvikling, eller om det bare fremmer sentralisering og større entrepriser på bekostning av lokale firma.
– Utvikling av byen blir avvikling av lokale byggentreprenører
Skogli peker på at både ny bydel og flyplassutbyggingen nå trekker store kontrakter til nasjonale konsern, mens lokale håndverksfirma får mindre å gjøre.
– Når utvikling av byen blir avvikling av de lokale byggentreprenørene, da må vi stille spørsmål om retningen kommunen har valgt, sier han.
Han frykter at dagens KPA-forslag vil bidra til å vaske ut små og mellomstore bedrifter fra Bodøs næringsliv.
– Vi snakker om bedrifter som har bygd byen i generasjoner. De mister nå tilgangen til sentrale tomter, og står igjen med lite realistiske utbyggingsmuligheter. Det er ikke bærekraftig – verken sosialt, økonomisk eller for rekrutteringen til byggebransjen, sier Skogli.
Planen legger opp til at all ny utbygging skal skje innenfor et definert byutviklingsområde og i tråd med ZEN- og ZEB-standarder (nullutslipp og nullenergi-bygg). Det er ambisiøst, men ifølge Skogli også kostbart.
– Erfaringene fra pilotprosjekter viser at byggekostnadene øker med 5–15 prosent. Det gir små leiligheter som ikke passer for familier, og presser prisene opp på eksisterende boliger. Førstegangskjøpere og unge familier taper mest, sier han.
Hunstad Sør – en strid om tillit
Et av de mest omstridte områdene er Hunstad Sør, der kommunen foreslår to alternativer for videre arealbruk. Ett av dem innebærer at deler av området skal tilbakeføres til landbruksformål (LNFR). Forbundet mener dette er uakseptabelt.
– Området er allerede regulert og vedtatt utbygd. Lokale firma har investert millioner i planarbeid og infrastruktur, og så skal kommunen plutselig trekke teppet bort. Det svekker tilliten til planprosessene totalt, sier Skogli.
Hunstad Sør har vært omtalt som et av Bodøs viktigste sentrumsnære utbyggingsområder helt siden 1960-tallet. I dag ligger området klart for variert boligbygging, grøntstruktur og kyststi.
– Hvis kommunen nå endrer formålet, vil det ikke bare være et økonomisk tap, men et tap for lokaldemokratiet. Hvordan kan små aktører planlegge fremtidige investeringer hvis tidligere vedtak ikke gjelder lenger? spør regionlederen.
Han viser til plan- og bygningsloven § 12-4, som sier at en vedtatt reguleringsplan skal gjelde i minst ti år.
– I dette tilfellet er planen både gyldig og aktiv. Da bør kommunen stå ved den, sier han.
– Behov for forutsigbarhet, ikke skjønn
Et annet punkt som bekymrer byggmesterne, er kommunens adgang til å gjøre unntak fra plankravet i § 1.2.1 i planforslaget. Der åpnes det for dispensasjoner uten klare kriterier.
– Det betyr i praksis at kommunen kan gi unntak når den selv ønsker det. Det skaper usikkerhet for alle som planlegger nye prosjekter. Forutsigbarhet er helt avgjørende for at små bedrifter skal tørre å investere, sier Skogli.
Han mener Bodø kommune må bli langt tydeligere på hvilke rammer som gjelder, og hvilke kriterier som må være oppfylt for å få bygge.
– Når rammene er uklare, vinner alltid de største. De har ressurser til å vente, anke og omprosjektere. Små lokale bedrifter taper på tid og risiko. Det er urettferdig og uøkonomisk, sier han.
Skogli frykter at planen, slik den nå ligger, vil føre til færre lokale utbyggere, mer utenbys eierskap og mindre konkurranse. Han minner om at byggmesterne ikke bare bygger hus, men også arbeidsplasser, fagkompetanse og lærlingplasser.
– Når lokale håndverkere mister fotfeste, svekker det hele verdikjeden i regionen. Kommunen må forstå at byutvikling også handler om hvem som får være med å bygge, ikke bare hva som bygges, sier han.
En oppfordring før fristen går ut
Høringsfristen for KPA går ut 16. november, og Byggmesterforbundet oppfordrer alle lokale bedrifter til å levere sine innspill før det er for sent.
– Vi ønsker en byutvikling som inkluderer innbyggernes boligønsker og lokale bedrifters kompetanse. En by for alle – ikke bare for de få, sier Bård Vegard Skogli.
Han understreker at byggmesternes mål ikke er å stoppe utvikling, men å sikre at den skjer med lokalt eierskap og forståelse for bodøværingenes behov.
– Hvis man bruker milliarder på å flytte flyplassen, men mister både Widerøe og lokale byggentreprenører på veien, må man spørre seg hva man egentlig har vunnet, sier Skogli.