Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen overrekker godkjenningsbrevet til styreleder i EBA Vestenfjelske, Per Christian Stoltz. (Foto: Marit Hommedal / EBA Vestenfjelske)

YBA blir et viktig supplement

Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen (YBA), eid av Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, Vestenfjelske, har fått tillatelse fra Kunnskapsdepartementet til å starte friskole. Vi har fått mange lykkeønskninger og setter i gang det store arbeidet mot mulig realisering.

Mange ser frem til at bransjen selv tar et initiativ for å styrke fagopplæringen, som et bidrag til utdanning av flere fagarbeidere som næringen sårt trenger.

Hensikten med YBA er å skape et supplement til tilbudet ved de offentlig eide skolene, der man i tråd med den tyske yrkesfagsmodellen – et utstrakt forpliktende samarbeid med aktørene – skal øke kvaliteten på opplæringen og redusere frafallet.

Les også: Får åpne yrkesafaglig friskole i Bergen

Bransjen her i vest har de par-tre siste årene lykkes med å få opp antall søkere til Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. På tross av EBA Vestenfjelske sine tiltak på vegne av hele bransjen; – VilBygge på VilVite, NM-film (sammen med Byggmesterforbundet), mini-dokumentaren «Vi som bygger landet», nytt byggingeniørstudium i Førde (sammen med MEF) og spalte i BA, for å nevne noe, og iherdig arbeid fra opplæringskontorene – har vi ikke lykkes i å få opp tallet på søkere til læreplass i betongfaget etter VG2 fra yrkesskolene i Hordaland.

Når en i tillegg vet at segmenter av bransjen rekrutterer direkte fra VG1 og kjører et såkalt 1+3 løp, opplæring i bedrift, som pr definisjon foregår i privat regi, er kritikken her på byggmesteren den 16. mai fra daglig leder Inge Bauge i Byggmesterforbundet Region Vest ikke faglig begrunnet.

Les også: Privat yrkesskole kan svekke byggfagtilbudet

 

annonse

For øvrig har planen om en friskole for bygg og anlegg i Bergen møtt lite motstand. Naturlig nok i og med at NHO avga høringsuttalelse før lovendringen i juni 2015 med prinsipiell støtte til regjeringens forslag om å utvide godkjenningsgrunnlaget for friskoler til også å omfatte yrkesfag.

EBA Vestenfjelske har fortløpende underrettet styrende organer og oss bekjent er det ikke fattet vedtak mot friskoler i disse.

I 2015, da YBA-søknaden ble sendt, var det i Hordaland 360 elever som hadde VG1 Bygg- og anleggsteknikk som sitt primære utdanningsvalg. Ved årets opptak var tallet 502, mens antallet søkere til VG2 Byggteknikk var 389.

Tallene er økende, noe også fylkeskommunen legger til grunn i ny skolebruksplan. Det er på denne bakgrunn vanskelig å se, slik Kunnskapsdepartementet påpeker, at et supplerende tilbud med inntil 60 elever på hvert av trinnene vil svekke det offentlige skoletilbudet.

Innføring av lærlingeklausul i forbindelse med offentlige anskaffelser forsterker bygg og anlegg som en trygg og god utdanningsvei for praktisk anlagt ungdom. Lokalisering av YBA sentralt i Bergen, der fylkeskommunen ikke har videregående skoler med dette utdanningstilbudet, vil høyst sannsynlig bidra ytterligere til samlet vekst i søkningen til bygg- og anleggsfagene.

Dette er nødvendig, ikke minst for å dekke etterspørselen av lærlinger som kan bli fagarbeidere i betongfaget, både regionalt og nasjonalt.

Blant entreprenørene er behovet for betongkompetanse skrikende, men bare et fåtall av byggfag-elevene fra VG2 søker læreplass i betongfaget. Årets tall for Hordaland fylkeskommune viser at det kun gjelder ca 7 prosent.

De aller fleste blir fanget opp av tømrerfaget. I skrivende stund har vi 50 læreplasser i betongfaget ledig i det Vestenfjelske, på landsbasis ca. 200.

Tallene er kritiske og viser at fylkeskommunen (-e) ikke leverer på det faget entreprenørene trenger mest i egenproduksjonen.

Behovet for YBA som et supplement til det offentlige tilbudet bør dermed være åpenbart.

Les også: BNL vil diskutere private yrkesskoler

Vil drøfte privatskole-utfordringer

 

 

Kommentarer (1)

YBA blir et viktig supplement

  1. Petter

    Helt klart behov for et slikt tilbud. Skoleverket må levere iht. Industriens behov noe annet er meningsløst. Det norske skoleverket har bare en «passe» kvalitet og økt konkuranse er derfor bra.

Kommenter

Del denne artikkelen